Fagstoff

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet: forbindelseslinjer og avhengighet.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN

Hovedtrekkene i norsk historie fram til 1600-tallet omtales også som grunnlag for undervisningen i samfunnsfag på ungdomstrinnet.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1600-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800. I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover. For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet og for å få fram de store …

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Norsk kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER

Arbeidet med dette emnet skal gi elevene kunnskaper og holdninger som hjelper dem til å delta i samarbeid og fellesskap med andre, både i det nære miljø og etter hvert i større samfunnssammenhenger.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner, og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER

Elever på de laveste klassetrinnene har sikkert erfart hvordan spesielle forhold mellom gode venner også kan medføre konkurranse og uvennskap.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Spørsmål omkring kjønnsroller og likestilling bør få bred plass.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Familiestruktur og -funksjoner: Familiestørrelse og -sammensetning. Roller, oppgaver, ansvar, likestilling. Ekteskap og samliv. Samlivsformer i forandring.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å VÆRE UNG

Forhold til andre i ulike aldre: Generasjonskontakt, generasjonsmotsetninger, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE

I undervisningen i samlivslære må en trekke inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekter.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Fellesansvar, økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN

En må også gjennomgå storsamfunnenes styresett, men legge mest vekt på det lokale perspektiv og vise i hvilken grad vi selv har kunnet påvirke vår egen samfunnssituasjon.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologier.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er og hvilke rettigheter og forpliktelser dette innebærer for den enkelte.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om det norske demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurs til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Det er derfor viktig å ta opp hva ressurser er og hvordan de er blitt brukt gjennom tidene så elevene kan bli bedre i stand til å ta ansvar for bruken i framtiden.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

I tillegg har elevene bruk for kunnskaper om natur, ressursgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med ressursgrunnlaget og utnytting av det.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Samfunnsfag skal dessuten ta for seg hovedaspekter ved både naturforhold og samfunnsforhold, og sammenhenger mellom dem.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Med redskap og teknikker vi nytter i dag, tar vi ut og forbruker mye mer av naturressursene enn tidligere.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Undervisningen skal legge vekt på å forklare økologiske prinsipper og skape forståelse for hvorfor en bør hindre rovdrift på naturressurser og skadevirkninger i forbindelse med forurensninger og naturinngrep.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER › 4.-6. klasse

Å leve sammen: Kommunikasjon mellom mennesker. Eksempler fra klasserommet som utgangspunkt, eksempler fra medier. Ulike samarbeidsformer. Samarbeid med andre folkegrupper er både nødvendig og nyttig. Rasisme.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er og hvilke rettigheter og forpliktelser dette innebærer for den enkelte.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes rettigheter og muligheter til innflytelse, ansvar og forpliktelser – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Bosetting og næringsliv: Ressursutnyttelse og næringsliv. Kombinasjonsnæringer. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Utdanning, yrke og yrkesvalg bør behandles i tilknytning til praktisk arbeidslivskunnskap.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurs til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om det norske demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En bør drøfte om og hvordan mennesker enkeltvis og i fellesskap kan påvirke framtidsutviklingen.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN

Elevene bør lære å kjenne hvordan regional handel og regionale markeder har styrket samkvemmet mellom samer.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursbruk i historisk perspektiv: Fangstkultur – naturlandsskap. Forhold i naturen tidligere, både med hensyn til forsøpling og dyreliv. Hva er årsaken til at dette har endret seg?

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN

Elevene bør lære å kjenne hvordan regional handel og regionale markeder har styrket samkvemmet mellom samer. Men riksgrensene har vanskeliggjort samarbeid og splittet. Arbeidet skal starte med det nære miljøet og skal være grunnlaget for det videre arbeidet med Sápmi, og videre om Norge og Norden. Hovedtrekkene i norsk historie fram til 1600-tallet omtales også som grunnlag for undervisningen i …

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedemnet konsentrerer seg om Norges nasjonale historie, samtidig som en må vise hvordan den henger sammen med samisk historie, utvikling i de andre nordiske land, i Vest-Europa og verden for øvrig.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER › 4.-6. klasse

Demokratiske arbeidsformer: Verdenserklæringen om menneskerettighetene og FN-konvensjonen. Organisasjoner. Politiske partier.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER

Elevene må også få kjennskap til verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål og samarbeid mellom folkegrupper.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet: forbindelseslinjer og avhengighet.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Urbefolkninger. Folkerett. Det pluralistiske samfunnet. Internasjonal politikk: Øst-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord-syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. Forsvarsallianser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, folkegrupper, land og regioner. FN. Fredsbevegelser. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige organisasjoner. Misjon. NORAD. Verdensbanken. 162

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hovedaspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og syd – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, folkegrupper, land og regioner. FN. Fredsbevegelser.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Råstoff fra naturen er blitt omformet ved hjelp av menneskelig arbeid og ved bruk av annen energi.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig oversikt over forholdene i samfunnet og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Samferdsel og reisevirksomhet: Samferdsel og handelsveier tidligere. Markedsplasser. Hvordan handelsveiene har forandret og utviklet seg. Viktige ferdselsveier og markeder.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Nordisk nasjonalisme og dens følger for den samiske befolkningen.