Fagstoff

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… min (forhold til kamerater i lek og arbeid). Dialekter. Språk. Ordensregler. Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne. Det nyfødde barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Kven er eg? (kjennskap til kroppen og dei enklaste kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, rett påkledning, hygiene, tannrøkt) . Klede …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… annan skole, fabrikk, bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater. Heim og familie. Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helg og høgtid. Kyrkjeåret. Skikkar og tradisjonar i samband med høgtidene. 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Blant kameratane : Leikar. Reglar. Klubbar. Gjengar. Barn som er annleis. Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kyrkja. På kino. Omsyn til grannar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har i samvære med andre menneske heime, på skolen, og ute blant andre.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen?

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Det bør leggjast vekt på å vise korleis dei nordiske landa i nyare tid har løyst all strid med forhandlingar og fredelege middel.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg frå ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Byplan, hus, byggjemåte. Næringsliv. Busetnad. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjonar. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle reglar for førstehjelp. Korleis folk budde og levde før. Hus (byggjemåte, innbu, oppvarming, lys). Arbeid, Reiskapar. Opplæring. Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og følgjene av krigen enn gangen i krigen.

OG I OG PÅ HAVET

Ein må og komme inn på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

179 som ukontrollert utnytting av naturen kan føre med seg. Ein bør drøfte kva som er gjort, og kva som på lengre sikt kan gjerast for å minske øydeleggjande verknader av industrialiseringa.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Dyrelivet om sommaren. Reir, hi, ungar, egg, insekt, fiskeyngel. Fisking, bading. Reinkalvmerking. På torget: Ymse slag varer. Kvar dei kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. Gå på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønsaker: Drivhus. Grønsakene i kosthaldet. Lage råkostsalat, fruktsalat. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksprodukta. I butikken: Ymse slag butikkar og varer. Kvar varene kjem frå. Mål. Vekt. Prisar. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar*. Driftsmåtar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

… til det elevane interesserer seg for. Undervisninga i samfunnskunnskap skal omfatte stoff frå følgjande saksområde : Kontakt og påverknad. — -Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane. Den generelle delen av yrkesorienteringa tek ein i samfunnskunnskap under saksområda …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Det kommunale sjølvstyret: Kommunale oppgåver. Kommuneval. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skattar. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgåver i eigen kommune.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Samene. Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da : …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider.

Helsestell og sosialpolitikk: Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… å fremme likestilling mellom kjønnene. ABC og lesebøker i småklassene må gi et variert bilde av menns og kvinners, gutters og pikers interesser og aktiviteter og miljøbakgrunn. Litteraturutvalg må tilgodese begge kjønns interesser. Det er vel neppe noe fagområde som bedre enn egnede litterære tekster gir muligheter til å komme inn på forholdet mellom kjønnene på en naturlig måte. Både …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i heimen Vi opplever og studerer framande miljø. Eldre tid (utgravingar, husbygging, busetnad, museum, samlingar). Ein tur i byen - på landet - på fjellet/vidda 0.1. (Leirskoleopphald, vitjing på institusjonar.) På reis med bil, båt, bane, fly. Tur- og ferieutstyr. Dei fem verdsdelane: Europa. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.). Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

… utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft. Forurensninger i naturen: Jord. Vann. Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrke skal det vere eigne opplegg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Valfrie former bør veljast i tilknyting til talespråket på staden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 5. klassetrinn

Sed og skikk før i tiden : I oldtidens Hellas og Roma. I sagatiden. I middelalderen. Hos samene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut. Fisking. Reinflokken. Korleis ser reinen ut. Pels, horn, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.