Skriving emne

III. Det mundtlige foredrag.

Skriftlige øvelser. 14 norske stiler, derav 3 eller 4 ekstemporale.

I 3dje og 4de klasse skrives stiler som de der gives ved avgangsprøven, med eller uten forutgaaende

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk

… og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Den første tiden skriver elevene fortellinger og skildringer om seg selv og sine opplevelser, med tanke på at læreren skal lære å kjenne elevene, og …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. …

LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vore med på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og …

2. MÅL

… referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) …

I. Munnleg bruk av språket

… //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

En må være varsom med formelle krav de første årene.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein …

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster