Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han …

… sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving …

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter hvert tar klassen fatt på å skrive stiler under lærerens rettleiing.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En bør skrive 6 —B korte oppgaver på skolen, og 5 —6 lengre oppgaver hjemme.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En kan bruke referater av opplest eller framlagt tekst, billedteksting, brev, arbeidsbeskrivelser, fortellinger som bygger på elevenes egne opplevelser eller utnytter deres lyst til fantasering.

B. Litterære hovedpunkter.

… b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Somme elevar har ein rik fantasi og stor evne til å uttrykkje seg, medan andre ikkje ser ut til å ha noko å skrive om.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- klasseavis

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Skriftlige øvinger Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

2. MÅL

- få øving i å ordleggje seg naturleg, klart og presist både munnleg og skriftleg

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som "stil")

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar) Munnleg prøve Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget.

LITTERATUR

De må selv eksperimentere med form og uttrykksmåte.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane og/eller læraren kan forme ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer eller tema.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne …

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping