Skriving emne

Store Bogstaver læres ikke, førend Børnene nogenlunde kunne skrive Sammenskrift med smaa.

… anden retning; eleverne vil igjennem dem lære i et kjendt stof at fæste sig ved det vigtigste, det, som giver det hele sammenhæng, og de …

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en …

II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… alminnelige ord, stum g (B: farlig, seige, — N: farleg, tidleg), bøyings- former (B: brenne —brente, stygg —stygt, moden—modne, — N: brenna—brende, stygg —stygt, mogen—mogne).

IV. Plan 1.

Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Til innøving av rettskrivning og riktig språkbruk kan en også bruke (forberedt) diktat og gjenfortelling.

IV. Plan 1.

Ortografi og tegnsetting kommer med i forbindelse med skriftlige arbeider og som systematiske øvinger (utfyllingsoppgaver, forberedte diktater).

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, …

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem …

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

… H. Hauge, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas og nyare forfattarar, og skrive eigne dikt arbeide med eit utval humoristisk litteratur frå nyare og eldre tid, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Olje på lenet dei kunne gi uttrykk for tankar, meiningar og røynsler, og oppleve at dei får tilbakemelding på det dei vil formidle.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Skrive nokre tekstar på data og slik utvikle seg til å bli dyktige på tastatur

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

… uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kommunisere klart og forståelig muntlig og skriftlig i yrkesrelevante sjangre

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg1 studieforberedende utdanningsprogram når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig.