Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først …

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, …

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I alt leverer elevene ca. 12 skriftlige arbeider.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, …

ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

ARBEIDSMÅTER

Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- artikkel, kronikk - fri forming av poesi og prosa - klasseavis

ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med …

ARBEIDSMÅTER

Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Sakleg skildring av ulik art

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene vil i førstninga vere forholdsvis enkle småoppgåver. Av og til bør elevane også få prøve seg på å gje fyldige framstillingar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Hovudmengda av øvingane bør derfor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

… til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbøyning (substantiv, verb). Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

… tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Fordypning i norsk skal bidra til bade lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur