Skriving emne

… Ogsaa skriftlige besvarelser til opøvelse i nøiagtighed i tanke og udtryk hører med til enhver undervisning, selv om der ikke er forordnet skriftlig prøve i …

Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

111. Rettleiing. › Innleiing.

… til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

61 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… En gruppe lager et spesialnummer av klasseavisen om viktige hendinger, en næringsvei, en reise osv.

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Rettskriving. Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Referat (frå bandopptak og foredrag)

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- referater

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det samme gjelder arbeid knyttet til ulike medier og tekster.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d. stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat (inkludert møtereferat) -brev …

INNLEIING

Skriving blir knytt til lesing av litteratur og andre tekstar. På den måten bind ein språk og litteratur saman.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing