Skriving emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | … paa tavlen vil i 1ste klasse af den fireaarige middelskole rimeligvis snart kunne falde bort; derimod bør man vistnok en tid holde ved med at forberede den skriftlige gjengivelse saaledes, at eleverne stadig vænner sig til at holde sig til hovedtanken og til først at sige mundtlig det, som der skal skrives, enten det er som skolearbeide eller som hjemmearbeide. | Norsk | s. 43 NB |
| Alle 21 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Et saadant vil de gjerne kunne finde i opgaven selv, i den realitet om hvilken de skal fremsætte sine tanker. | Norsk | s. 65 NB |
| Alle 43 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. | Norsk | 1957 s. 62 NB |
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving I stilskriving kan en f. eks. gå fram på denne måten med rettingen: 1. Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2. læreren kontrollerer kladdene, 3. barna fører stilen inn i bøkene sine. | Norsk | 1957 s. 55 NB | ||
II. Minstekrav. Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastset ja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. | Norsk | |||
| Alle 383 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger. Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger. | Norsk | s. 79 NB |
| Alle 130 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VURDERING Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 115 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 107 NB | ||
| Alle 395 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL 23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev … | Norsk | 1974 s. 23 NB |
2. MÅL … Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler … | Norsk | 1974 s. 23 NB | ||
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer … og til vurdering. Som oppgåvetype kan ein nemne: Byen/bygda vår som turistattraksjon. Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i emnelista, referat og rapportar Her kan elevane få praktiske øvingsoppgåver som set dei i … | Norsk | s. 58 NB | ||
| Alle 449 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Motorisk trening (skriving og tegning) hører med når de skal lære bokstavene. | Norsk | 1991 s. 133 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde. | Norsk | 1991 s. 140 NB | ||
| Alle 70 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne … | Norsk | s. 13 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment … Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne … | Norsk | s. 10 NB | ||
| Alle 52 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive - arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar | Norsk | s. 119 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår. | Norsk | s. 120 NB | ||
| Alle 38 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive Det innebærer å uttrykke meninger, drøfte problemstillinger samt dele kunnskap og erfaringer gjennom å tilpasse egne tekster til mottaker, innhold og formål. Det innebærer å bruke analytiske ferdigheter, relevante kilder og fagterminologi. | Historie | 2021 s. 4 Udir |
| Alle 129 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 55 sitater
- M87 – samiske planer 3 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 16 sitater
- R94 – språklige minoriteter 5 sitater
- R94 – samiske planer 43 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- L97 – språklige minoriteter 23 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 61 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 88 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 31 sitater
- LK06 – samiske planer 114 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 34 sitater
- LK20 – samiske planer 63 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK20 – voksne 23 sitater
- R76 – samiske planer 9 sitater