Læreplanatlas

Skriving emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Skriftlige Arbeider: Beskrivelser, Skildringer, Karakteristiker, Biografier, Uddrag og Sammendrag; Fremstilling af Tankegangen i Forfatteres Arbeider.

Norski planen: Modersmaalets. 10 NB
Alle 7 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i 1ste klasses 2det halvaar gaar»
Norsk1903 s. 13 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven.

Norsk1903 s. 19 NB
Alle 42 sitater
1911Middelskolen (1911)

Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret.

Norsks. 61 NB

Som maal for undervisningen i norsk er i loven opstillet : »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med orden og tydelighet i sprogrigtig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette maal skal naaes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse og …

Norsks. 55 NB
Alle 30 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

b Stilar som ein arbeider ut i klassen, går ein fyrst igjenom munnleg.

Norsks. 21 NB
Alle 24 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

Norsk1965 s. 55 NB
Alle 383 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar kvar gong).

Norsk1959 s. 32 NB
Alle 28 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Om lag io stiler gjør elevene ferdig hjemme.

Norsks. 86 NB

IV. Plan 1.

Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

Norsks. 66 NB
Alle 130 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

Denne bevegelse må øves til den blir automatisk.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB

ARBEIDSMÅTER

Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 109 NB
«Dagbøker og reisebrev.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 97 NB
Alle 233 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser

2. Avspenningsbevegelser

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 114 NB

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 113 NB
Alle 395 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. KJERNESTOFF

- sakleg og usakleg språkbruk — resonnement, argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar. Øvingar i å setje overskrifter.

Norsk1992 s. 299 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

Norsk1985 s. 23 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

Norsks. 22 NB
Alle 449 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt.

Norsk1991 s. 144 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

Norsk1991 s. 141 NB

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig. Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt.

Norsk1991 s. 133 NB
Alle 70 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Norsks. 47 NB

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Norsks. 50 NB

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Språk og kultur

Norsks. 47 NB
Alle 171 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram2024 s. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram2024 s. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Norsk2026 s. 6 Udir
Alle 129 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner