Skriving emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Skriftlige Arbeider: Beskrivelser, Skildringer, Karakteristiker, Biografier, Uddrag og Sammendrag; Fremstilling af Tankegangen i Forfatteres Arbeider. | Norski planen: Modersmaalet | s. 10 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i 1ste klasses 2det halvaar gaar» | Norsk | 1903 s. 13 NB |
Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Som ekstemporale stile medregnes stile ved tentamen og aarsprøven. | Norsk | 1903 s. 19 NB | ||
| Alle 42 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | Saadanne friere skriftlige øvelser bør være regelen i den sidste del av skoleaaret. | Norsk | s. 61 NB |
Som maal for undervisningen i norsk er i loven opstillet : »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med orden og tydelighet i sprogrigtig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette maal skal naaes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse og … | Norsk | s. 55 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. b Stilar som ein arbeider ut i klassen, går ein fyrst igjenom munnleg. | Norsk | s. 21 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt. | Norsk | 1965 s. 55 NB |
| Alle 383 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Klasse II Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar kvar gong). | Norsk | 1959 s. 32 NB |
| Alle 28 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger. Om lag io stiler gjør elevene ferdig hjemme. | Norsk | s. 86 NB |
IV. Plan 1. Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. | Norsk | s. 66 NB | ||
| Alle 130 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Denne bevegelse må øves til den blir automatisk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB |
ARBEIDSMÅTER Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB | ||
«Dagbøker og reisebrev.» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 97 NB | ||
| Alle 233 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser 2. Avspenningsbevegelser | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB |
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 113 NB | ||
| Alle 395 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | A. KJERNESTOFF - sakleg og usakleg språkbruk — resonnement, argumentasjon IV Praktisk skrivetrening Skrive ulike typar brev, rapportar 0.1., søknad, referat, forenkling og retting av tekstar, stil og utgreiingar. Øvingar i å setje overskrifter. | Norsk | 1992 s. 299 NB |
A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT 23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.) | Norsk | 1985 s. 23 NB | ||
C. ARBEIDSTEKNIKK 22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget | Norsk | s. 22 NB | ||
| Alle 449 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt. | Norsk | 1991 s. 144 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | 1991 s. 141 NB | ||
KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig. Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt. | Norsk | 1991 s. 133 NB | ||
| Alle 70 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk | Norsk | s. 47 NB |
Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk | Norsk | s. 50 NB | ||
Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Språk og kultur | Norsk | s. 47 NB | ||
| Alle 171 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier | NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | 2024 s. 11 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping | NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | 2024 s. 11 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter | Norsk | 2026 s. 6 Udir | ||
| Alle 129 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 55 sitater
- M87 – samiske planer 3 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 16 sitater
- R94 – språklige minoriteter 5 sitater
- R94 – samiske planer 43 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- L97 – språklige minoriteter 23 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 61 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 88 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 31 sitater
- LK06 – samiske planer 114 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 34 sitater
- LK20 – samiske planer 63 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK20 – voksne 23 sitater
- R76 – samiske planer 9 sitater