Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

Mindre feil i det enkelte eller av mere formel art kan merkes i margen og overlates til elevens egen rettelse.

Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng.

V. Plan 2. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den framlagte teksten.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver enkelt elev skal i løpet av året ha en skriftlig særoppgave.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videre øving i skriftlig framstilling. I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev, 0.1.

ARBEIDSMÅTER

Øvingen kan like gjerne foregå i lufta, på tavla eller på et stort papirark som i skrivebøker.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. 9. klassesteget Studieteknikk: Ein …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Skriftlege oppgåveformer vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

… rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg. For å styrkje elevane språkleg bør ein leggje ei viss vekt på …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Krava til "innføring" i faget norsk og reglane for å stille opp tekstane i faget maskinskriving ser ut til å vere nokså like.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

… elektroniske medium og film. Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse). Livsproblem, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottakar, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, stiltrekk og stilnivå (sjå språklære). Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .). Rettskriving, teiknsetjing, tekstbehandling.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassebøker. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager – i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy