Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

De vænnes derigjennem til at tænke og skrive positivt og anskuelig og at sky abstraktioner og almensætninger.

Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ vanskeligere tilfelle. (Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over til stilar her òg, t.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

94 Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å — arbeide med mime og dramatisk virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter — sette tekst til egne melodier

ARBEIDSMÅTER › 4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

ARBEIDSMÅTAR

Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Oppgavene må ha forskjellig vanskegrad, og oppgavetypene må gi anledning til både informasjon og vurdering.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har på språkbruken.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i samfunnskunnskap innebærer å strukturere tanker og å utforme og arbeide med tekster som er tilpasset formålet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster