Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

Av hensyn til de skriftlige øvelser i landsmaal vil det dog som regel ikke la sig gjøre at skrive flere end 14 stiler i 1ste …

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted …

II. Minstekrav. 1

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv …

II. Minstekrav. 1

… 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av …

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I sidemålet nyttar ein til å byrja med diktat, attforteljing, omsetjing, og siste halvåret nokre lette stilar.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Fra første stund i skolen bør elevene også få gi uttrykk for sine opplevelser, tanker og meninger gjennom bevegelser, ord, lyd og musikk.

ARBEIDSMÅTER

Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. …

VURDERING

Skrivefarten kan målast i bokstavar pr. korte tidsintervall.

ARBEIDSMÅTAR

Nedste kanten av skriveboka kan ved loddrett skrift vere om lag parallell med bordkanten.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

SKRIFTFORMING

Trykkskrift - grammofonen: Elevene lærer en sammenhengende, rettslående skrift med små og store boksta- ver, som er så forenklet i forhold til boktrykkbokstavene.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– forme skrift for spesielle formål

Kapittel 1: Generell informasjon

… Gjennom norskfaget skal elevane, kvar etter sine eigne føresetnader, lære å uttrykkje seg klart og eintydig, både skriftleg og munnleg, samstundes som dei skapande evnene …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Elevane skal kunne arbeide aktivt med å utvikle ein tekst frå idé til SIDE 124 NORSK

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

51 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Elevene skal oppleve skriveopplæringen som meningsfull ved å skape tekster i ulike sjangre og for ulike formål og ved å kombinere skrift med andre uttrykksmåter.