Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

IV. Literaturhistorie.

Fra dette utgangspunkt føres da tanken naturlig ind paa behandlingen av hovedspørsmaalet.

… være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat. Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk. De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I 3dje klasse leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og 1—2 gonger heime.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg ofte inn på emne som har tilknyting til problem i ungdomstida, både dei reint personlege og dei som møter ungdomen i heim, skole og samfunnsliv elles.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal gis muligheter for allsidig utvikling av den skriftlige ferdighet.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

Tradisjonell stilskrivning bør en også benytte seg av, men ikke i så stor utstrekning som etter Plan 3.

ARBEIDSMÅTER

… slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skriv estilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens …

ARBEIDSMÅTER

For tidlige krav om skrivehastighet og for stor skrivemengde uten avbrudd og hvilepauser vil skade håndskriften.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men etter hvert må det stilles større krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er derfor om å gjere å understreke at det skapande elementet er grunnleggjande og må stimulerast på alle utviklingssteg.

ARBEIDSMÅTER

Elevene bør oppmuntres til å ha god orden i alle skriftlige arbeider. De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte. Når det gjelder slike arbeider, bør de velge bokstaver og skriveredskap som passer til teksten som skal skrives.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser.

2. MÅL

2.1 Kommentar til målet Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Bruksprosa – referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensregler, spilleregler, bruksanvis- ning, annonse.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Ulike genrer: Elevene bør lære å skrive til ulike mottakersituasjoner, reaksjoner og uttrykk, og få fri trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- skrive informative og argumenterande tekstar, få noko røynsle med å skrive til dømes søknader, formelle brev og andre sjangrar dei har bruk for, samarbeide om å lage prosjektplanar, føre dagbok i samband med eit prosjektarbeid og skrive vurderingar av arbeidsgang, produkt og læringsutbyte.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

LÆREPLAN I NORSK

Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i sosiologi og sosialantropologi innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.