Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

Hvor vigtig den gjennem individuel eller generel rettelse givne veiledning er, saa vil den dog først da føre til maalet naar elevene gjennem tilstrækkelig øvelse faar anledning til at føre sig lærerens veiledning til nytte.

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa dette.

I klasse III skrives stiler som de der gis ved avgangsprøven, med eller uten forutgående veiledning, efter opgavenes art.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev. En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk. En legger vekt på komposisjon og språkform. En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning. En legger …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

4 —5 stiler skrives på skolen i dobbelttimer etter at elevene hver gang har fått noen dager til å samle stoff, og læreren får da anledning til å rettleie hver enkelt elev om stoffvalg og komponering.

ARBEIDSMÅTER

… kultivert skrift. I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes. Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene. Formingsfaget gir særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag …

ARBEIDSMÅTER

Skriv estilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det må bli en viktig oppgave for læreren å medvirke til at barnefantasien får rike impulser og muligheter for uttrykk.

I. Muntlige bruk av språket

Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane vil da lettare utvikle naturleg pust, god kroppsholdning og leduge rørsler.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

Uttrykksformer: rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Øy på ungdomstrinnet skal varierte, ulike skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har møtt før som lyttere.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skapende skriving Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og mening.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom norskopplæringa skal elevane lære at det å skrive godt, inneber at ein avpassar innhald og språkføring etter samanhengen ein skriv i.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive utviklingen av egne tekster

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål og sidemål

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsgeografi innebærer å bruke fagspråk for å utforme

Å kunne skrive i samfunnsgeografi innebærer å bruke fagspråk for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.