Undervisning og arbeidsformer

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

4. ARBEIDSMÅTER

Dette åpner for mer tidkrevende elevaktiviteter som debattopplegg, rollespill, drama, utstillinger i form av collage, stands, veggaviser eller andre mediaprogram.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoff utval.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar el ;v.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Når ein arbeider med stoff frå samfunns- og næringslivet, kan det vere aktuelt å konsentrere arbeidet om visse temakrinsar.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Virksomhetene bør bli lagt odd med henblikk på å øke elevenes ferdig heter i muntlig bruk av språket, og ulike forhold i klassen vil avgjøre hva en gjør og hvordan en går fram.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Undervisningen bør veksle mellom klasseundervisning der hele klassen er samlet om et emne (ved f. eks. foredrag, demonstrasjon eller samtale) og gruppe arb eid der et mindre antall elever arbeider sammen om en oppgave.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Desse arbeidsformene kan vere aktuelle: Übundne munnlege aktivitetar som omfattar lærarfore drag, gjennomgåing av stoff og oppgåver og orientering frå læraren, samtalar mellom læraren og ein elev og samtale mellom to elevar.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Tradisjonell klasseundervisning med gjennomgåing og drøfting av problemorientert lærestoff må kombineres med andre arbeidsformer hvor elevene individuelt eller i grupper får ansvar for å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.

ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at man kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi

104 Kommentar er til de enkelte emner Behandlingen av de geografiske emnene bør ikke være rent deskriptiv, men i den grad det er mulig, gi en dypere forstaelse og utvikle evnene til å folge resonnement og drøfte problemer.

Utviklingshjelp bør drøftes ved å se på resultatene for befolkningen i prosjektområdene, både sosialt og kulturelt.

C. Norsk utenrikspolitikk

Om det gjøres før, etter, eller ved tverrfaglige prosjekter kan være en smaksak.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Variasjonar i val av prosjekt og arbeidsmåtar er i seg sjølv differensiering som kan tene til å gi motiverande impulsar til å byggje vidare på.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Særleg viktig er dette med tanke på prosjektarbeida til elevane.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f.eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det gir større mulighet for å koordinere (evt. integrere) historie og samfunnskunnskap i 3. klasse og oppfyller derfor i høyere grad ønsket om å se samfunnsfagene som en enhet.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

I arbeidslivsorienteringa kan det bli aktuelt å invitere foredragshaldarar frå ulike organisasjonar, ofte slik at norsklæraren og faglærarane samarbeider om opplegget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

I mange tilfelle vil undervisninga i storklasse krevje at ein legg til rette spesielle oppgåver på førehand, og at det stoffet som ein går gjennom, blir etterarbeidd i mindre grupper.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor viktig med variasjon mellom lærerstrukturert klasseundervisning og elevaktiviteter som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjon eller foredrag.

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Dersom ein vil oppnå det engasjementet ein ønskjer frå elevane, må dei i stor utstrekning få høve til å arbeide på eiga hand, i grupper eller enkeltvis.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Norskundervisninga bør øve elevane opp i å bruke ulike arbeidsmåtar, både individuelt og saman med andre.

ARBEIDSMÅTER

De må tidlig få øving i å planlegge og gjennomføre en oppgave på egen hånd eller i en samarbeidsgruppe.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det vil også vere aktuelt med forarbeid i klassen og etterarbeid og gjennomgåing i mindre grupper.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL › 7.4. Hjelpemiddel som grunnlag for meir sjølvstendig arbeid

For at elevar ved små skolar skal ha like gode valtilbod som elevar ved større skolar, bør ein kunne leggje til rette studieopplegg (t.d. brevkurs) som eignar seg for individuelt arbeid, for gruppearbeid eller for opplegg der det sjølvstendige arbeidet blir komplettert med noko

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåler, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det nære og kjente under de tre første punktene, men under fiskerier må en også trekke inn globale perspektiver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

C. Naturlandskapet

Etter en enkel deskriptiv framstilling av de globale landformer konsentrerer en seg om landskapet i vårt eget land.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

Ein kan bl.a. skilje mellom stoffleg differensiering, nivådifferensiering og tempodifferensiering.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.10. Periodeundervisning

I ein del fag, t.d. samfunnsfag og naturfag, vil det vere behov for å bruke ein del av undervisningstida til å besøkje institusjonar og bedrifter og andre former for ekskursjonar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Ein bør bruke ekskursjon og studiebesøk der det er naturleg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Det er også viktig at ein gjer det mogeleg å samanlikne utover - både mot førestellingsverda til elevane og mot andre fagområde.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Ein bør bruke ekskursjon og studiebesøk der det er naturleg.

Det bør legges en samlet plan for ekskursjoner o.l. for en lengre periode, f.eks. for et skoleår.