Undervisning og arbeidsformer

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f.eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

Del 1 › INDUSTRIFAG › arbeidsmåter

For at elever ved små skoler skal ha like gode valgmuligheter som elever ved større skoler, bør det kunne tilrettelegges studieopplegg (f.eks. brevkurs) som egner seg for individuelt arbeid, for gruppearbeid eller for opplegg der det selvstendige arbeidet kompletteres med noe støtteopplæring på skolen.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Ein kan gje langlekse til enkeltelevar eller til grupper.

4. ARBEIDSMÅTER

Aktuelle innslag i en slik innlæringsfase er aktivt arbeid med kart og atlas, elevforedrag, gruppearbeid med framføring av stoff, film, video og lysbilder.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Gjennom undervisninga i faget må elevane få øve seg i ulike arbeidsmåtar - individuelt og saman med andre - og få rettleiing og øving i å bruke hjelpemiddel som kan fremje effektiv læring og orientering i faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

Del 1 › INDUSTRIFAG

En bør også organisatorisk legge forholdene til rette for gruppearbeid ved å avsette timer til dette og ikke splitte timeplanen for mye opp.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det bør regnes som et positivt moment at en elev viser innsatsvilje og ansvar i gruppesituasjonen, men en må være forsiktig slik at en ikke gjør urett mot elever som har sin styrke i individuelt arbeid.

Del 1 › INDUSTRIFAG

En bør i undervisningsplanleggingen arbeide for og oppmuntre til at elevene tilegner seg kunnskaper ved å samarbeide om å løse problemer.

EMNEPLAN

Det er viktig at alt lærestoffet, også om de mer teoretiske emnene, inneholder materiale som kan aktivisere elevene til arbeid individuelt eller i grupper.

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i samfunnsfag er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

Av munnlege aktivitetar kan f.eks. klassesamtale, diskusjon, elevforedrag og framlegging av gruppearbeid nyttast.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

C. Norsk utenrikspolitikk

Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Det er viktig at alt stoffet, også om de mer teoretiske emnene, inneholder materiale som kan aktivisere elevene til arbeid individuelt eller i grupper.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Om en vil oppnå det ønskede engasjement fra elevenes side, må elevene i stor utstrekning få høve til å arbeide på egen hånd, i grupper og enkeltvis.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Kommentar: Emnet er eit supplement til behandlinga elles av miljøspørsmål i faget, og gjer det mogleg med ei større fordjuping når det gjeld ressursforvaltning og miljøproblem, gjerne i form av prosjektarbeid, eventuelt også tverrfagleg.

4. ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl.

2. MÅL

Ut over dette er det ført opp eit eige emne, «Miljøpolitikk», som tilvalsstoff i VKII (emne 11). Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

I valg av lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåter i skolen og når det gjelder ordningen av skolen og skolesamfunnet for øvrig, må en derfor også ta utgangspunkt i hvordan vi ønsker å leve, og hvordan vi vil at samfunnet skal være ordnet i framtida.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Emne for slike ordskifte/samtalar vel læraren i samråd med elevane.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Dei er i regelen så omfattande at ein må gjere eit utval både for den enkelte klassen og for den enkelte eleven.

C. Naturlandskapet

Etter en enkel deskriptiv framstilling av de globale landformer konsentrerer man seg om landskapet i vårt eget land.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

I arbeidet med å løyse differensieringsproblemet innanfor ramma til klassen kan ein i somme emne både i praktiske og i teoretiske fag bruke undervisningsopplegg som er sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Med stofflig differensiering forstår en at elevene innenfor samme fag og kursenhet arbeider med ulikt stoff eller ulike arbeidsoppgaver.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDLER

Det er også viktig at en åpner muligheter til å trekke sammenlikninger utover - både til elevenes forestillingsverden og til andre fagområder.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Arbeidsformene er ein viktig del av faget. Elevane skal derfor få ta del i planlegginga av undervisninga, og ein skal leggje vekt på at elevane skal oppøvast til å lære på eiga hand og under eige ansvar.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Elevene må i størst mulig utstrekning trekkes inn når lærestoffet skal velges.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Så langt det er mogeleg, må kvar elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han kan utvikle evnene og anlegga sine og tileigne seg kunnskapar og dugleikar etter sine føresetnader.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGA AV DEN VIDAREGÅANDE SKOLEN › 4.1. Grunnleggjande prinsipp

- innanfor ramma av det undervisningstilbodet som den vidaregåande skolen gjev, skal elevane så langt det er mogeleg sjølve få velje utdan- ningsveg.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.2. Differensiering i dei enkelte faga og kurseiningane

Det bør dessutan vere ei oppgåve å tilpasse opplæringa etter dei lokale forholda. Derved kan ein nytte ut opplæringstilboda i nærmiljøet utanfor skolen, og elevane kan byggje på røynsler frå deira eige miljø i opplæringa.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

31 Opplæringen må prøve å imøtekomme elevenes interesser og faglige forutsetninger. I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.