Undervisning og arbeidsformer

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 Dei fleste namn og årstal som høyrer til minstekrava for kvart klassesteg, og som finst i arbeidsplanen for skuleåra bor elevane kunna når skuleåret sluttar såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson W. 1030) prøvde å kristna landet og samla det på nytt.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

54 Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk; Ordområdet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

Av det stoffet som her er nemnt i p. 1—4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

i Har ein lita tid, må ein akta seg for å ta for mykje stoff utanfor minstekrava.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette:

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Historie. › I. Mål.

Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest å si for vårt folk.

1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

Dette gjelder under forutsetning av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

• Det som er merket med • er minstekrav bare for guttene.

111. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i: 1.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Det har vist seg å være av betydning for barna å ha et høvelig og nøye utarbeidet ordpensum for hver klasse.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge, Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt - Det stoffet som høyrer til minstekrava (d. e. det stoffet ein skal gå igjennom ved alle skular) 1 , er sett med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny Økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de dg. Store streiker …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein kan nytta dei heilt rette tala eller avrunda dei som det best høver.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

Gruppestil.

Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge:

må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

Soga og andre fag. Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

V. Soge › III. Rettleiing.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870 —80—90-åra).

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

På alle steg i skulen skal lesinga fyrst og fremst tena norskopplæringa i det heile. Men gjennom den innføringa i ymse emne som lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga og.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid (1870— 80—90-åra).

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 —80 —90- årene).

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Men ein må aldri la vera å nytta ut det borna sjølve har åtgådd, endå om det ligg utanfor planen som er lagd.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt og enkeltkonsonant, lang og kort å-lgd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, kg, skj, …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gi en kort gjengiing av stoffet ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Difor bør så langt råd er, same lærar ha båe desse faga i ei og same klassa.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til f ortelling om personer og hendinger. Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider. Framstillinga✓

V. Soge › III. Rettleiing.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.✓

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing,✓ 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.