Undervisning og arbeidsformer

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Ein kan og sløyfe visse emne og dra inn stoff som det ikkje er gjort framlegg om i planane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Improvisasjon og dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I våre dagar trengst det at elevane lærer å sjå seg sjølve som medlemmer av det store verdssamfunnet som omfattar heile menneskeætta.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Elevane må lære å forstå det ansvaret som kviler på kvar einskild i eit fellesskap som omfattar heile menneskeætta.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Gjennom massemedia og på andre måtar blir elevane orienterte om forholda i fjernare strøk lenge før dei får høyre om dette stoffet på skolen. Det er ikkje alltid dei land og verdsdelar som ligg nærmast, dei er mest opptekne av. Det globale perspektivet bør heile tida vere

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

De arbeidsmåter som velges, må være allsidige og varierte.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

110 ein naturleg hente emne til taleopplæringa, leseopplæringa og den skriftlege opplæringa frå andre fagområde.

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane. På alle emneområde vil det vere stoff som på ein

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagers problemer med passbåter, sjøveisregler og sjø- og badevett ellers.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Både improviserte samtalar og førebudde diskusjonar må få plass i norsktimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På lågare steg gjeld det songar og musikkstykke med eit bestemt tema, eller stykke som er knytte til eit bestemt land.

Orienteringsfag › Naturfag

På barnetrinnet bør praktiske heimkunnskapsaktiviteter supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanene der det faller naturlig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På grunnlag av opplysningar frå faglærarane kan norsklæraren lage eit arbeidsprogram og finne stoff og oppgåver som stør undervisninga i t.d. samfunns- og naturfaga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og koordinering av lærestoff vil være nødvendig på alle trinn i grunnskolen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse vekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

I kristendomskunnskap er det ein god del stoff som fell i tråd med det lærestoffet ein tek opp i orienteringsfaga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoffog arbeidsoppgaver.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ved å ta med noko om skolen og heimen før i tida, kjem det historie inn i biletet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Stoff om skolen og hjemmet før i tiden gir historiske perspektiver.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Også i forming vil det vere lettast å samordne stoffet og aktivitetane på barnesteget.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det er i det heile mange emne og aktivitetar som kan trekkjast inn i heimstadlæreprogrammet frå andre fag og fagområde: turar og ekskursjonar, dramatisering, song- og rytmeleikar, rim og regler, skrive, teikne, klippe, modellere, stelle, rydde, arbeid i sandkasse, praktisk arbeid ute og inne, for å nemne noko.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Eit aktuelt emne for barnesteget kan vere «Heim og skole».

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samordningen av norsk og samfunnsfag er særlig viktig på barnetrinnet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Gjennom geografistoffet knyter ein samband med andre land og forholda i andre verdsdelar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må få øving i å arbeide på eiga hand og i grupper, og dei må vere aktivt med og planleggje og drøfte arbeidsgangen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Forholdet må ikkje undervurderast som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike litterære retningar.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Mange stader kan det vere nyttig å arbeide ut faste ekskursjonsprogram som kan brukast frå år til år.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Skolen bør ta initiativet til historiske ekskursjonar og museumsbesøk så ofte som det er mogeleg.