Undervisning og arbeidsformer

V. Plan 2.

Utenom den tradisjonelle klasseundervisningen vil det bli nødvendig med gruppearbeider og individuelle arbeider som er i samsvar med elevenes evner og særinteresser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det arbeid som planen krever.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

IV. Plan 1.

Plan 1 har samme omfattende mål som de andre planer, men den skiller seg fra dem ved sin indre oppbygning og sin vektlegging og selvsagt ved de krav den stiller til kunnskaper og ferdigheter.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at flest mulig elever får vist «sin sterke side».

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan

Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som interesserer og engasjerer, og med de deler av faget norsk som det er særlig behov for å arbeide med.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

I denne delen bør typografisk merkes ut det som kan regnes som minstekrav etter Plan i.

Lærer og elever bør ha stor frihet i opplegget, og klassen bør ikke få inntrykk av at den er under noen pensumtvang.

I et frivillig 10. år står en friere i valg av arbeidsstoff og arbeidsoppgaver enn i den obligatoriske skolen.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Der det passer, bør lesestoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

De ordnede diskusjoner fortsetter, om ungdomsproblemer og oppførselsproblemer, og en tar opp slike emner fra bøker, aviser, film eller radio som interesserer elevene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene får enkel instruksjon i diskusjonsteknikk, og vennes etter hvert bevisst til denne form for samarbeid.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli gjenstand for diskusjon i klassen.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

151 13- Samtale om de store verdensreligioner.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing ?

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

179 Diskuter om Norge har mest tilknytning til det europeiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

I tillegg til de samtaler som knytter seg til lesningen, bør klassen ha en fast foredrags- og diskusjonstime hver annen uke.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Her må alle elevene få høve til å delta.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Diskusjon og samtale bør være vanlige arbeidsformer i samfunnsfag.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Ellers må en nytte samtalen til å kontrollere at elevene har forstått det de har lest, og at de har fått klare forestillinger og eksakte kunnskaper.

I. Mål. › Generelle merknader.

Senere kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Slike utvekslingsarbeider kan få form av orienteringer om hjemstedets historie, geografi, næringsliv, folkeliv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Elevene må instrueres i gruppearbeidets teknikk, og læreren bør følge gruppenes arbeid med råd og vink.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig for arbeidet om en kan få i stand utveksling av gruppearbeider med andre klasser ved samme skole, med andre skoler i landet eller i våre naboland.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør her la dem få arbeide både individuelt og i grupper.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være heldig for arbeidet om en kan få i stand utveksling av gruppearbeider med andre klasser ved samme skole, med andre skoler i landet eller i våre naboland.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Større arbeidsoppgaver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Klassen bør så deles opp i mindre grupper med hver sin leder og sekretær, som skal samle inn forhåndsopplysninger om besøksstedet, slik at det blir en mental beredskap for det som skal iakttas.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Elever som følger Plan 2, skal få en videre orientering i allmenne kulturspørsmål.

På den almen-praktiske linjen vil atskillig geografi komme inn under «varekunnskap», «havlære», «navigasjonslære» og flere andre fag, liksom samfunnskunnskap har sterk tilknytning til mange av

I. Mål. › Generelle merknader.

I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Når en f. eks. gjennomgår et landområde i geografien, kan en også ta med noe om floraen og faunaen i det samme området.

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

I. Mål. › Generelle merknader.

Undervisningen bør legges opp med sikte på sammenheng mellom samfunnsfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når. det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import — eksport.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Tegning- og formingsaktiviteter bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet med samfunnsfagene.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Lærerens fortelling og levende framstilling av stoffet bør få en sentral plass blant de mange ulike arbeidsmåtene.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.