Undervisning og arbeidsformer

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 10. Samtale om aktuelt avisstoff.

10. Samtale om aktuelt avisstoff. 11. Om klubber og hobbyvirksomhet for barn i overgangsårene. 12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

I. Mål. › Generelle merknader.

Samtalen skal også hjelpe elevene til å utvide ordforrådet og utvikle evnen til å uttrykke seg klart og greit på morsmålet.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

2. Bør alle mennesker tjene like mye? (Rundebordsdiskusjon.) 3.

I. Mål. › Generelle merknader.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime, slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

13. Samtale om de store verdensreligioner.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime og støtte seg til skriftlige notater.

Men læreren bør ikke gå så langt i sine forsøk på integrering at det hele virker kunstig eller søkt.

Samfunnsfag. › IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtids-hendingene vel så naturlig integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor dette faller naturlig.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil fagene ha nær tilknytning til norsk, naturfag, formingsfag og heimkunnskap, dessuten til kirke- og religionshistorie under faget kristendomskunnskap.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Hvis ikke klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag, bør de to lærerne samordne undervisningen mest mulig.

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få i stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kunne bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Generelle merknader.

Det er derfor ønskelig at undervisningen i samfunnskunnskap gjennom utenrikskronikker og økonomiske oversikter gir elevene orientering om samtidshendingene på en slik måte at kunnskapene i historie og geografi blir repetert og supplert.

I. Mål. › Generelle merknader.

Ellers må en nytte ut det tilfang av historisk og geografisk art som de yrkesmerkte fagene representerer.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få 1 stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kan bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

I. Mål. › Generelle merknader.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene har også en rekke tilknytningspunkter til naturfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Arbeidsoppgaver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgaver kunne romme geografiske momenter.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnsskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Så langt det er mulig, bør en forsøke å knytte geografien til stoffet i historie og naturfag.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Arbeidsoppgåver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgåver kunne romme geografiske momenter.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Men en bør også utnytte de mange tilknytningspunktene til andre fag.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene bør i størst mulig utstrekning ses som en helhet.

Ved valg av stoff og arbeidsmåte må en ta omsyn til elevenes modenhet og deres interesser.

Når samfunnskunnskap får sitt timetall redusert, vil virkningen derfor bli merkbar også i historie, og en har vært nødt til å beskjære pensum i begge fagene.

IV. Plan 1.

66 Det må bli en vesentlig oppgave for norsklæreren så vidt mulig å føre alle elevene gjennom det samme pensum og forberede dem til de samme prøver i ferdigheter og kunnskaper som planen for kurset stiller opp.

Lærer og elever vil i dette kurset ha stor frihet i opplegget.

Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Der det høver, bør elevene arbeide sammen i grupper, eller de kan gå sammen om et felles klassearbeid.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

… (av forskjellig politisk farge). 2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktuelle hendinger). 3. nyhets- og kronikkstoffet i kringkastinga, særlig skolekringkastinga. Slike kronikker høver godt til gruppearbeid. Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppen skal så …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Det vil være heldig om én gruppe om gangen sitter for seg selv på en lesestue eller et bibliotek i en eller flere norsktimer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelse.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eks. på gruppearbeider: billedmontasjer, billedkarter, relieffkart i plastisk masse, oppsetting av enkle grafiske framstillinger og tabeller.

Leseplanen for samfunnsfagene forutsetter at de blir sett på som en helhet og at undervisningen legges opp med sikte på sammenheng mellom dem (Læreplan s. 159, 161).

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling osv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

En gjennomfører også dette året en serie gruppearbeider.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

(Dramatiser et selskap med én representant for hvert nordisk land.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men det bør i hver karaktertermin gis oversiktsoppgaver som forutsetter at stoffet er tilegnet i sine hoveddrag.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En bør la det episke element i undervisningen komme sterkt fram, særlig i barneskolen.

En undersøkelse av et allment problem. I dette tilfellet er det vanskeligere å avgrense emnet på forhånd. En bør la arbeidet vokse og forgreine seg