Lesing emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

Stave- og læse-øvelser bør jevnlig foretages i kor.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

I. Mål.

Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

… siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv. Biografiske og andre opplysninger tar en med så langt det er nødvendig for å skjønne sammenhengen. En bør også ta med prøver fra literaturen i …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykje av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar om det opplesne stykket. Han skal òg kunna gjera greie for verket (og eventuelt forfattaren av verket) som stykket er teki frå.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning ved læreren og stillelesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Munnlege øvingar må få ein brei plass under arbeidet med det stoffet som er skissert i punkt 3.2.0. i emnelista, lesing.

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

LITTERATUR

Elevane må få snakke om, lese høgt for kvarandre, dramatisere, syngje og på andre måtar framføre det dei har lese - både innanfor og utanfor klasserommet.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevtekster er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– ta del i et mangfold av opplevelser som kan stimulere fantasilivet hos den enkelte og styrke fellesskapet

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane bruke bokstavane og gradvis erobre lese- og skrivekunsten.

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster.