Lesing emne

Heri kræves der fremdeles stadig øvelse, med det maal for øie, at discipelen skal faa saadant herredømme over sit foredrag, at han frit kan moderere hastigheden i læsning efter indhold og form (digte bør jo som regel læses langsommere end prosa), og at han ikke blot forstaar og ved at stanse, hvor meningen med nødvendighed kræver stans, men ogsaa, uden …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Det gjælder først og fremst at la digterverkets kunst mere umiddelbart virke paa ungdommens naturlige følelse for det skjønne i tanke og form.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving E —æ -- vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lgd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr. Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal …

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før en leser stykket eller diktet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Det kan t. d. vere «lengdesnitt» gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt pensum i historie eller emne frå samfunnslæra; det kan òg vere aktstykke, t. d. grunnlova.

Pensum.

Til saman skal desse epokane vere på om lag 200 sider.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

… mellomålder og nytid, som skal gje vidare innføring i verdshistoria før 1815. Ein kan velje mellom to alternativ: A. Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomålderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Åndslivet på 1700-talet. Desse epokane …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein arbeider med litteratur ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som informasjonskjelde Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om viktige massemedium (t.d.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.