Lesing emne

I. Literaturlæsning.

Det er av stor betydning at der læses saa meget som mulig.

Klasse 11. Læsning og digte som i Iste klasse.

MÅL. › 2. Lesing.

… fyrste stund mest mogleg førast fram som naturleg tale. Vanskelege lesestykke går ein igjenom fyrr ein les dei; vande og ukjende ord greider ein ut um. Ljodstaving, aldri staving, dersom ljodmetoden vert nytta. Både under tale- og leseøvingane må ein leggja stort brett på rett munnstode og at borni talar tydeleg og reint. 3. Skriftlege øvingar, knytte til heimbygdskunnskap og

Med lengere øvelse vil de efterhånden vinne større herredømme over sitt organ og sitt foredrag, og således komme til å stå friere likeoverfor teksten, kunne lese i langsomimere eller hurtigere tempo efter stykkets innhokl og form (dikt bør jo som regel leses langsommere enn prosa) og i det hele mere lese efter umiddelbar opfatning enn efter regler og tegn.

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk ja den etiske sansen deira.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En skal for øvrig lese særstoff etter de samme retningslinjer som for 7. og 8. skoleår, og velge ut aktuelt stoff med almenkulturelt innhold.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Med visse mellomrom bør læreren gi leseprøver hvor forståelse og hastighet blir målt.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Djuplesing er den studie-lesemåten som tek mest tid. Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille.

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysta, formidle kunnskap og gje elevane gode språklege førebilete.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få bruke den tiden de trenger for å lære å lese, og få nye tid til lesetrening, slik at de øver opp leseferdigheten.

LITTERATUR

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved sin lesemåte som har egen i skolen.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem rett.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – mest mulig levendegjort. Noen kriterier å vurdere tekster etter. Låne- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene, gjennom lesning og arbeid med litterære tekster

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Aksel Sandemose, Nordahl Grieg, Herman Wildenvey, Olaf Bull, Olav Nygard, Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Aslaug Vaa, Tor Jonsson, Alf Prøysen, Tarjei Vesaas, Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Jens Bjørneboe og Olav H. Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

Kapittel 1: Generell informasjon

Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Lese og skrive

Elevane skal lære å lese og møte andre gjennom tekst og bilete som kan gi oppleving, innsikt og inspirasjon til eiga skriving.

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere informasjon.