Lesing emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, …

2. Lesning.

Korte setninger, ord, lyd og lydtegn. All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir …

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Seiv om de i sin tidligere skolegang har hatt en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

I. Mål. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den …

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

— studielesning : Større krav til lesefart under skumlesning (oversikts- og lokaliseringslesning) .

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Til informasjonslesning nyttes tidsskrifter, dags- og ukepresse, leksika og andre oppslagsbøker og forskjellige emnehefter.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

II. Lesing.

Ekstensiv lesing vil seie at elevane les igjennom og forstår innhaldet i tekstane utan å leggje vekt på om kvar einskild språkleg detalj er forstått.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene møter med høyst ulike forutsetninger for leseundervisningen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille. Ein kan tale om fleire ulike …

ARBEIDSMÅTER

Veiledningen må vise elevene hvordan de kan skaffe seg oversikt over et stoff, finne fram til hovedpunkter, skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, repetere og sammenfatte.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

ARBEIDSMÅTER

… hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda. Samtidig bør arbeidet legges slik an at den tid …

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høytlesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse.

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese i fordypning i norsk er å lese ulike typer tekster med ulike formål og å finne informasjon og forstå resonnementer i tekster.