Lesing emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Under gjennemgaaelsen paavises grundtanken nærmere, og hvorledes denne kommer til udfoldelse; desuden meddeles nødvendige oplysninger om sprogform, metrik, retorik m. m.

For at opnaa saadan sikkerhet maa elevene tilholdes at læse langsomt og med eftertanke, og ikke at trække aande uten hvor der er en naturlig stans.

rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

rettledning.

Han må alltid huske at i lesetimene skal barna først og fremst lære å lese.

15 5. skoleåret. Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før. I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme av de beste diktene lærer barna utenat. Heimelekser blir stadig gitt.

Den første fordring som loven opstiller, og som også må være grunnleggende for enhver fruktbar undervisning, er at elevene skal kunne lese tydelig og uttrykksfullt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Under stillelesningen er det forståelsen av innholdet, lesefarten og konsentrasjonen som må være det viktigste.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør få se i speil og merke hvordan lyden dannes i taleorganet.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing nyttar ein ved framføringar og dramatisk verksemd.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Munn lege ar be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen.

LITTERATUR

Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.

Sammensatte tekster

Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

LÆREPLAN I NORSK

Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.