Lesing emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning. | Norsk | 1903 s. 9 NB |
| Alle 32 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | Selv om de i sin tidligere skolegang har hat en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i at læse rent, tydelig, sikkert, uttryksfuldt og naturlig. | Norsk | s. 55 NB |
| Alle 40 sitater | ||||
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | 3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning. | Samfunnsfagi planen: Historie | s. 5 NB |
(5—4—4 timer.) Målet for norskundervisningen er: »At eleven leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmål som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave«. | Norsk | s. 2 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | Når så alle har fått tilstrekkelig tid til rolig gjennemlesning, opfordrøs de som har noen betmerkning å gjøre, til å markere dette, og læreren spør de forskjellige om hvad de har å si. | Norsk | s. 9 NB |
På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning. | Norsk | s. 6 NB | ||
Med lengere øvelse vil de efterhånden vinne større herredømme over sitt organ og sitt foredrag, og således komme til å stå friere likeoverfor teksten, kunne lese i langsomimere eller hurtigere tempo efter stykkets innhokl og form (dikt bør jo som regel leses langsommere enn prosa) og i det hele mere lese efter umiddelbar opfatning enn efter regler og tegn. | Norsk | s. 7 NB | ||
| Alle 71 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. » | Norsk | s. 52 NB |
«Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja : x b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.» | Norsk | 1947 s. 54 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. 2. Ordbiletmåten: Før borna lærer ljodane, lærer dei å kjenna att og lesa nokre vanlege ord som einingar. | Norsk | s. 58 NB | ||
| Alle 1032 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning. Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli åfå elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger. | Norsk | s. 76 NB |
111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning. | NorskGenerelle retningslinjer · lesning og muntlige øvinger | s. 64 NB | ||
«For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.» | Norsk | 1964 s. 22 NB | ||
| Alle 170 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Lokaliseringslesning brukes hvis vi vil finne en bestemt opplysning i en tekst, det kan være et tall, et navn 0.1. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB |
«En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.» | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB | ||
| Alle 248 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Han må prøve å få elevane til å forstå verdien av god fritidslesnad. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 106 NB |
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Dei må frå første stund venjast til å leite etter innhaldet i det dei les. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 104 NB | ||
| Alle 435 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket Ein skal lese ca. sju sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar. | Norsk | 1985 s. 27 NB |
2. MÅL 26 I første årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster har som hovedmål å utvikle elevenes leseglede op lyst til å arbeide med litteratur. | Norsk | 1974 s. 26 NB | ||
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald. | Norsk | 1992 s. 188 NB | ||
| Alle 437 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MEDIER OG EDB › Vurdering: De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi. | Norsk | 1986 s. 127 NB |
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her være en av de verdifulle språkhandlingene eleven trenger som motvekt i en larmende medie- verden. | Norsk | 1986 s. 111 NB | ||
LITTERATUR Det er viktig at elevane kan få seie seg samde eller usamde i verdimønster og haldningar dei les ut av tekstane. | Norsk | 1986 s. 118 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken Språk og kultur | Norsk | s. 51 NB |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - trekke bokstavlyder sammen til ord | Norsk | 2008 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 188 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive litterære tolkninger og sammenlikninger | Norsk | 2026 s. 16 Udir |
| Alle 61 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 49 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
- R94 – språklige minoriteter 9 sitater
- R94 – samiske planer 25 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 44 sitater
- L97 – språklige minoriteter 11 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 28 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 66 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 94 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 25 sitater
- LK20 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 13 sitater
- LK20 – voksne 28 sitater
- R76 – samiske planer 20 sitater