Historie

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir ein norsk handelsfiote oppbygd.

Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei òg.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske). Folkene slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg .

Korleis folk gjekk kledde i den tida, og korleis dei går kledde no. Born og vaksne, menn og kvinner, til kvardags og til høgtid.

Brennevinsdrikking og striden mot den.

Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid.

a. Einvelde 1660.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… langs elver og sjøer. De bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg …

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

f. Krigen med England 1807—14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

Røysterettskravet blir reist.

Arbeiderklasse.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870- årene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 1648) (kort): Både en strid mellom katolikken og protestanten, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… til. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884. Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig Btemmerett kor menn 1898. damiila (kollett. …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. …

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell …

Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-India — indianar).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning.

11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K. I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer stadig støttet til billedstoff, barnas tegning og hvis det er høve til det museumsbesøk. Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra. Utvandring frå Noreg til Sambandsstatane. 5. Tysklands samling (1871): Ein tek helst med dette: Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). …

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene. Utvandring fra Norge til De forente stater.

overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr 5 som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper.

Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

h. Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

8. Sogeminna frå heimstaden (bygda eller byen) og næraste grannebygder må borna få høyra om.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane. Bokprentarkunsten. Krutet. 2. Martin Luther og reformasjonen (ikring 1520). Calvinl (stutt). 3. Trettiårsufreden (slutt 1648) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tyskromerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og franskekongen. …

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar:

Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort):

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår.

De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng.

For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng, Ein stør stendig opplæringa til kart og bilete.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

Sambandet med Danmark nesten brutt.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samferdslegreier. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør horna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. Verlag. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. Oppøving i å skjøna kart …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Historie. › I. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.