Historie

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge. › I. Mål.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle

Påvirkning fra februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

V. Soge. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine.

Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o.

Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid — samskipnad.

V. Soge. › I. Mål.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. …

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Mye vilt det var et veidefolk (jakt og fiske).

V. Historie. › II. Minstekrav.

… å støtte seg til arbeidsbok eller notater. Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn. 1. Livsforhold i Norge i steinalderen (4. klasse). Våre forfedre hørte til den germanske folkestamme. Landet var dekt med skog. Mye vilt -— det var et veidefolk (jakt og fiske). Folk slo seg ned ved …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. › 18. Norge under Verdenskrigen.

18. Norge under Verdenskrigen. 19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30- årskrigen. Grensene …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

96 15 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige.

a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans — godseierne

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon (kort). Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligbeten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Det har levd folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talglys. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong berre bål. Kor lenge det er sidan.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Lenge før de hadde lamper eller stearin- eller talglys.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Husdyr som de fikk seinere: ku og geit.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… det 18. årh. og årsakene til den. d. Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge seiv. Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann. e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 1660—1814. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans godseigarane og storborgarane, helst i København. Noko om korleis dette styret verka for Noreg. Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd. b. Holberg og bokheim og vitskap ikring midten av det …

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

… vert ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt - Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark. Danmark Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i …

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.

Reiskap bruka før og no.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening,

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.