Historie

Nansen og Amundsen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa.

Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

92 og vinne selvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Hva de betydde da og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark. Danmark Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

b. Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys — elektrisk lys.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

En folger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

Krev røysterett dei òg.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… — og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate. d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har. e. Hvordan de bodde før og nå. f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting …

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ei steinaldersgrav i Noreg — ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskap - — — jordbruksreiskap - — bustader - — — bustader - klede - — — klede i — osb.

Noe om hvordan dette styret virket for Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

Røysterettskravet blir reist.

10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort).

Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

d. Hva de spiste, og hva de ikke hadde — eller hadde mye mindre av enn vi har.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks. de samme slag redskap) i de forskjellige periodene og i de forskjellige samfunnene en behandler, og en lar barna tegne en del av de ting som skal sammenliknes.

Hvordan de bodde før og nå.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Vasco da Gama oppdager Veien til India rundt Afrika.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større …

De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

Kalmarunionen (1397) —

Tida ikring 1450 til 1814.

Steinaldersfolket.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660.

Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.