Historie

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Folka på jorda : Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, …

Motsetninger og konflikter: Faktorer som skaper motsetninger (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter. Immigrasjon. Flyktninger. Opptøyer. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Militært forsvar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… andre (familie, nasjon, verdssamfunn). Samanbindande faktorar (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk syn). Oppgåver som må løysast i fellesskap. Oversyn over andre religionar og livssyn: Jødedomen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Humanistisk livssyn. Ateistisk livssyn. Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært forsvar. Totalt forsvar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Kampen mot sjukdom og naud : Permanente problem i verda. Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjonar. Aktuelle prosjekt. Naturkatastrofar. Flyktningproblem.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Tannhelse. Vaske hender. Pusse tenner rett. Klede og behandling av dei. Klede og klima (samedrakta) . Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen. Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar. Jul: Advent. Juleførebuing (pynt, gåver, mat, skikkar) . Julesongar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Gandhis frigjeringsrørsle. Ikkjevald som kampmiddel. Avviklinga av kolonistyret.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

(Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region).

Norge fra ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver.

Finnmark på 1700- og 1800 tallet: Samene blir kristnet. Seminarium lapponicum, Læstadianismen. Norsk bosetting i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Markeder. Grensereguleringer. Lappekodisillen.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i aust og vest. Vikingrike. Utvandring og landnåm. Oppdagingar.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

klassesteget Undervisninga blir konsentrert om tidsmiljø som kastar lys over livet på heimstaden, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i nokre fjernare kulturar i eldre tid.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… personar. Samiske organisasjonar. Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.) Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.) Europa i etterkrigstida: Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorgan. Europarådet. (Epoke.) Utviklinga av mellomfolkelege organ : Kongressar på 1800-talet. Tanken om skilsdom. Folkesambandet. Dei sameinte nasjonane blir skipa. Internasjonale …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa.

Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen. Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO's arbeid. …

Før og no. Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region). Samene: Utbredelse og erverv i dag. Husflid. Samiske diktere og kunstnere. Kjente personer. Samiske organisasjoner. Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Inn i ei ny tid: Oppdagingar. Renessanse. Reformasjon.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

Revolusjoner i 1905 og 1917.

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Orienteringsfaget omfatter stoff fra de tidligere fag og fagområder: Heimstadlære. Heimkunnskap. Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. Folka på jorda: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Folkesetnadskunnskap : Folkemengda på jorda, utbreiing, fødselsoverskot. Framtidsutsikter. Veret : Klimasoner og vegetasjonsbelte, nedbør, krinslaupet til vatnet, luft, vervarsling. 8. klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. Kjelmøy- og Karlebotnfunna. Dei første bondesamfunn: Bråtebruk. Fastbuande bønder. Kulturvokstrar. Husdyr. Reiskap. .Handverk. Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region). Samene: Utbredelse og erverv i dag. Husflid. Samiske diktere og kunstnere. Kjente personer. Samiske organisasjoner. Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

En kan skape en undren og en interesse for de anonyme menneskehetens velgjørere som for ca. 9000 år siden la grunnlaget for vår kultur, først og fremst gjennom utvikling av jordbruk som gjorde fast bosetting, matlagring og planlegging og samfunnsdanning mulig.

Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… før i tida. Mangelsjukdomar. Farar i heimen: Elektrisitet. Medikament. Brann. Årsaker til ulykker. Korleis vi får tak i lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion. 6. klassesteget Massemedia : Aviser. Magasin. Radio. Fjernsyn. Samiske aviser. Samisk kringkasting. …