Historie

Vern om fornminner: Gravminner. Hustufter. Veianlegg. Bygninger. Bestemmelser om fredning. Restaurering. Internasjonale oppgaver. UNESCO’s arbeid. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO’s arbeid. (Lengdenistt.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-tålet: Samane blir kristna.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg.

Samenes utbredelse i Norge i oldtiden.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… arbeidsoppgåve. Utfylling av blankettar. Fritid og hobby: Samskipnader. Idrettsplass. Kino. Teater. Bibliotek. Klassen skipar ein klubb, vel formann, styre osv., skipar til klubbmøte. Heimstaden i eldre tider: Den første busetnaden på staden. Hus, klede, reiskapar, levevis. Tur til historiske stader og minnesmerke. Forteljingar og segner som knyter seg til staden. Naturalhushald. Byteverksemd. Marknadsdag. Da besteforeldra våre var barn: Korleis det …

Immigrasjon. Flyktninger.

Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Marknader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet bør en ta for seg noen regioner og belyse den siste tids utvikling og dagens forhold i de områdene det gjelder. En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Verdensrommet: Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk— kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Samekulturen. Rase- og minoritetsspørsmål. Befolkningskunnskap: Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Allmenne problem i produksjon og samhandel bør ein og ta opp, like eins folkesetnadsproblem.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land Næringsliv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

Reformasjon.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

Europeerne og de andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke).

Opplysningstid.

Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Australia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Framgang for vitskap og teknikk på 1500--og 1600-talet: Boktrykkjarkunsten.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar.

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Om ein ved gjennomgåing av felles europeisk stoff tek utgangspunkt i vår nasjonale historie, kan det føre til at elevane sit att med eit skeivt bilete av tilhøva.

Det kommunistiske styret.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region). India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region). Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. (Region).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke). Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. Arbeidet for varig fred. (Epoke). Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg frå ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Mange stader i landet kan vår nasjonale historie knytast til fornminne og tradisjonar på heimstaden.

Enevelde.

De eldste riker i Mesopotamia: Verdensbyen Babylon. Handel. Kunst. Vitenskap.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

Samane: Utbreiing og yrke i dag. Husflid. Samiske diktarar og kunstnarar. Kjende personar. Samiske organisasjonar. Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning.