Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

a) Norge. Velmagtstiden til 1130. Politiske og sociale forhold. Levesæt. Tronstridighederne; lendermandsvældet, kirken, kongemagtens kamp med kirken under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. …

Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.

Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig …

MÅL

Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Kort repetisjon av steinalder-forhold i Nor g e : Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre …

FЕANSK › Pensum

I avgangsklassen skal ein ha ei lxrebok iverdshistoria frd 1815 til vdr eiga tid på om lag 200 sider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

LÆRESTOFF

Hovedvekten bør legges på det som binder de nordiske land sammen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk og vitskap. Viktige oppfinningar /oppdagingar …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. …

EMNEPLAN

I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervisningen legges slik opp at ulike synspunkter kommer fram.

VARIANT B

Hvis skolene er i stand til å slå sammen felleskurset med linjefaget til et 5-timers kurs, vil det være naturlig å legge kurset i idéhistorie …

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… løsning 5c ha kjennskap til ulike årsaker til at mennesker flykter, og vite hvilke forpliktelser Norge og det internasjonale samfunnet har overfor flyktninger 5d kjenne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… møte andre kulturer på en reflektert måte kunne vurdere hva som former menneskers identitet i et historisk perspektiv kunne forstå hva makt er og kunne …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal finne årsaker til og følgjer av viktige historiske hendingar.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Teknologisk kunnskap er en del av allmenndannelsen - nysgjerrighet til å forstå dem som har levd og skapt før oss, og kraft til å trenge …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg seiv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet …

Kompetansemål › Mennesket i moderne tid

… forklare hva det vil si å tenke historisk til forskjell fra det å ha kunnskaper om historie, og hvorfor begge deler er viktig for å …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert