Historie emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

… Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel …

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«.

I. Mål.

Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grensene i Norden 1660 de vi har nå.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Krever Btemmerett 6e og. Alminnelig Btemmerett lor kvinner 1913. Niels Henrik Abel (død 1829).

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.

6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.

II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Når det gjelder historien, bryter planen i noen grad med den kronologiske historieundervisning.

Emneliste for historie

… Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges på …

LESEPLAN - VALG AV STOFF

… historisk, geografisk eller samfunnsfaglig art. Valgalternativer for tida før 1870 De undervisiiingstimene som står til disposisjon for tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller temaer: Ca. 50 timer. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversik, slesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Under «tryggingspolitikk internasjonalt» er det naturleg å gå relativt nøye inn på aust/vest-konflikten.

C. Norsk utenrikspolitikk

111 A Tiden før 1870 Epoker I verdenshistorie leser man 6 av følgende epoker. Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire underpunktene a) oldtid b) middelalderen c) 1500-1700 og d) 1770-1870.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia vår: Mi eiga historie. Frå historia til heimstaden. Levekår og arbeidsdeling i kvardag og helg. Mytar og segner. Høgtidsdagar. Om dei fyrste menneska. Steinalder. Jeger- og samlarsamfunn. Jernalder.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Kjensla av at elevane sjølv er ein del av historia og sjølv er med på å forme henne, kan på denne måten verte styrkt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Kompetansemål › Nyere tid

- drøfte i hvilken grad samefolkets felles historie har betydning for moderne allsamisk identitet på tvers av statsgrensene

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?

Kjerneelementer › Bruk av antikken

Kjerneelementet bruk av antikken handler om hvordan både kunstnere og politiske aktører har brukt antikken i ettertid.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv