Historie emne

… udvikle og klargjøre Elevens Opfetning af Samfundsmyndigheder og Samfundspligter under stadig Henvisning til vore hjemlige Forhold Ihvorvel der saaledes bør sondres mellem de historiske Kjendsgjerninger, der skulle læres og huskes, og de illustrerende Skildringer med den kulturhistoriske Detail, bliver det dog Undervisningens Sag at sammenarbeide det Hele saaledes, at der for Disciplene kun danner sig et Billede af vedkommende Tidsafsnit.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Sokrates. Den græske filosofil Litteratur og kunst. Aleksander. Aleksanders person. Tog til Persien og Indien. Hans verk. Hellenismen. Diadokerne. Makedoniens og Hellas's senere historie. Kleomenes III. Ptolæmæerne. Aleksandria. Syrien og Selevkiderne. Partherne. Pergamon. Rhodos. Den aleksandrinske videnskab. Senere filosofi, epikureerne og stoikerne. Rom. Ttaliens naturlige forhold og ældste befolkning. De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. …

III. Rettleiing.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstiden 1807 — 1814.

LÆRESTOFF

På de øverste klassetrinn er det naturlig, at den politiske historie kommer sterkere med.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Framgang for vitskap og teknikk på 1500--og 1600-talet: Boktrykkjarkunsten.

I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Med kulturarven forstår vi den summen av røynsler og innsikt som tidlegare generasjonar har lagt ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap, teknikk og institusjonar.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Norden kan i enkelte sammenhenger behandles som et hele.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv. Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no. Lokalhistorie. Historiske kjelder. Lokalgeografi. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdssamfunnet - sambandslinjer og avhengig stilling. Naturgrunnlag og stadutforming. Lokalsamfunn og kulturar i ulike land og regionar.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Hovudvekta skal ein leggje på den nasjonale historia vår.