Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. Den hellige alliance og kongresserne. Alliancens kamp mod frihedsbevægelserne i Tyskland, Spanien og Italien. De spanske kolonier. Grækernes frihedskamp. Indre …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… fortel om, og ein let borna teikna nokre av dei tinga ein skal samanlikna. 1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen. 2. Folkevandringane. Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande «barbarar» braut inn over grensene til Romarriket, som vart oppdelt i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei første bondesamfunn: Bråtebruk. Fastbuande bønder. Kulturvokstrar. Husdyr. Reiskap. .Handverk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands : Kjelke, slede, kjerre, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen. Menneskerettar. Dei rettar individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar - byar. Livet i oldtida. Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

C. Norsk utenrikspolitikk › 1. Lokalhistorie.

1. Lokalhistorie.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregshistoria vil naturleg nok ha brei plass i undervisninga.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Elevene må få litt innsikt i den rollen teknologien har spilt i omformingen av samfunnet.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss

- lære å kjenne historiske minnesmerke og arbeide med fortidsleivningar for å utvikle interesse for historia til heimstaden

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan ettertiden har forholdt seg til og brukt antikken politisk og ideologisk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden