Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… i Preussev, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—18 15. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og …

II. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen …

11. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne).

IV. Historie og geografi.

… det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

… historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting) .

OG I OG PÅ HAVET

Utviklinga av båtar og båttypar må takast med.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia vår: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Formålet med emnet er å gje oversikt over utviklinga i samfunnet vårt frå dei eldste tidene til i dag.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkemåte bør i det hele få bred plass i undervisningen på alle klassetrinn.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet og hva som bidro til endringer, samt utvikle historisk empati.