Historie emne

Ved disse Fortællinger, som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske Underviisning i Begynder-Classen.

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er forstaaet, før den læres, hvad der i hvert Fald i de lavere Klasser til og med Kl.

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og folketing. Materiel …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

MÅL

… Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.

11. Minstekrav.

3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret).

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om heiter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store.

FЕANSK › Skriftlig prøve

Iklasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnskunnskap.

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

LÆRESTOFF

Lokalhistorisk stoff bør utnyttes i undervisningen i den grad det er mulig.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Byplan, hus, byggjemåte. Næringsliv. Busetnad. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjonar. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle reglar for førstehjelp. Korleis folk budde og levde før. Hus (byggjemåte, innbu, oppvarming, lys). Arbeid, Reiskapar. Opplæring. Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelista.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I tredje år brukes vel 3 uketimer på tiden etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

I. Nordens historie

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med ulike faglige synsmåter for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortida og historiefaget.

VERDA UTANFOR EUROPA

Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800.

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Opplysningstid og perspektiver

Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap

De skal forstå hvorfor mennesker søker sammen i samfunn, og hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger