Historie emne

… en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang …

For den sproglig-historiske linje kræves desuten et mere indgaaende kjendskap til kulturhistorien i det sidste aarhundrede.

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).

MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).

Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar …

I. Mål.

Opplæringa i soge skal og syna borna dei viktigaste draga av livet til folket vårt ned gjennom tidene og det tilskot norske menn og kvinner …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk) .

VARIANT A

… arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

Hovedvekten legges på problemstillinger og ideologier som spiller en rolle i dag.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

LÆREPLAN I NATURFAG

Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Historie skal bidra til at elevene utvikler innsikt i norsk og samisk historie og kulturarv, og forståelse for mangfold.