Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Unionens opløsning 1448. Kristian I's og Hans's forsøg paa at fornye unionen. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

87 Ved eksamen undersøkes om eksaminanden har kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende, samt kjendskap til vor borgerlige samfundsordning.

I. Indledende bestemmelser.

5. I historie undersøkes om eksaminanden har kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende, samt kjendskap til vor borgerlige samfundsordning — alt i det omfang som er git ved godkjendte lærebøker.

Ved avgangsprøven kræves utførligst kjendskap til den nyere tids og til fedrelandets historie.

MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda.

Pensum.

III. I avgangsklassen skal ein ha ei lærebok i verdshistoria frå 1815 til vår eiga tid på om lag 150 sider.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet.

8. Håkon Håkonsson og Noregsveldet. 9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen. Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

LÆRESTOFF

Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler.

LÆRESTOFF

I alle kommuner bør det utarbeides en oversikt over fornminner i kommunen og i det nærmeste distrikt.

LÆRESTOFF

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Levestandard. Kledebunad gjennom tidene. Mytologi. Heimstaden nordpå i eldre og i nyare tid. Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: flåte, uthola trestammer, seglbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, …

LÆRESTOFF

Mange steder i landet kan deler av vår nasjonale historie knyttes til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Noreg frå ca. 1800 til 1905: Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald.

I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

C. Arbeidsteknikk .

… litteratur, og fra ulike genrer som f. eks. : dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) ( 1 , 2 og enten 3 eller 4 ) 1) 20. århundre . En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays Et utvalg dikt (10 s.) op sakprosa (ca. 20 s.) 2 . Li tte råtur fra andre land Svensk …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i …

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Føremål

Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver.