Geografi emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk.

11. Minstekrav.

Folk slo seg ned ved kysten. Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel). Senere slo de seg ned langs …

I. Mål.

En skal også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

3. Bronsealderen ; Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver.

IV. Plan for 4. skoleår.

12. Elementære topografiske begreper må forklares og innøves. Med utgangspunkt i den lokale geografien gjennomgår en Norge i store trekk (vesentlig en topografisk oversikt), først …

OG I OG PÅ HAVET

… på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar. Oljefunna på havbotnen må og kunne nemnast. Alt som blir fanga og fiska, tener våre behov, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. …

NATURGEOGRAFI

- Berggrunnen på hjemstedet, dens alder, hvordan den er dannet, dens betydning for landformer, vekstliv og bosetting

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet …

D. Hydrologi

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke .

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring. Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressursar. Naturvern. Befolkning og busetjing: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og busetjingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. …

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: Stimulere vitelyst og spørjelyst med utgangspunkt i naturen. Verte kjend med nokre dyr og plantar i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

De trenger også kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med naturgrunnlaget og utnytting av det, og fordi …

INNLEIING

Geografi drøftar og forklarer samfunnet i skjeringspunktet mellom menneske og natur og gir oversyn over livsvilkår, levevis og levekår på jorda.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap

Om faget › Kjerneelementer › Bærekraftige samfunn

Elevene skal se at menneskers ressursbruk har hatt og har konsekvenser, og kunne vurdere handlingsalternativer for bærekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå.