Samfunn og politikk

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Blant desse sakene er kva for valfag skolen skal tilby, korleis undervisninga skal vere ordna, og korleis ein skal disponere rammetimetala og andre ressursar, og reglar om rettane og pliktene til elevane.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Gjennom den måten skolesamfunnet og forholdet mellom alle som arbeider i skolen er ordna på, og gjennom den måten skolen behandlar elevane, må skolen såleis vere med på å oppsede elevane til å respektere andre menneske og deira rettar og likeverd.

4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Det fører på den eine sida til at alle utan omsyn til bustad, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikkje berre skal ha rett til utdanning, men skolen må i så stor grad som mogeleg også tilpasse undervisninga og forholda i skolen elles etter føresetnadene til elevane og etter det elevane kan makte.

C. Norsk utenrikspolitikk

Yrkesutøveren er samtidig forbruker. Det kan være et bindeledd til markedsføring og reklame, forbrukersamfunnets problemer, forbrukernes rettigheter og plikter, kjøpslov og kontrakter.

4. ARBEIDSMÅTER

Lokale saker som er interessante ut fra en geografisk synsvinkel, bør tas opp. Her kan det da legges vekt på politiske beslutningsprosesser og konsekvenser ved alternative valg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

Demokrati og diktatur

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Da skolen i seg selv er et samfunn i miniatyr, kan undervisningen i noen grad dreie seg om skolens egne aktiviteter, elevrådsarbeid m.m.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Studieretningsfaget samfunnskunnskap byggjer på det felles allmenne faget samfunnslære (2 veketimar) frå grunnkurset, og samfunnskunnskap fører vidare og utdjupar i stor grad dei obligatoriske emna derfrå, som individ og samfunn, politikk og rettsvesen, økonomi og arbeidsliv, fred og tryggleik.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold.

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for prosesser som ligger bak befolkningsendringer, urbanisering, næringsutvikling og regional fordeling av ressurser.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande.

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Priser og inntekter

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene.

D. Hydrologi

- Skipsfartens økonomiske betydning

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

D. Hydrologi

Man må se sammenhengen med det stoff som er behandlet i avsnittene om befolkning og næringsgeograf i.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Dette kan knytte dei ulike delane av emnet klarare samen, og vere med på å skape forståing for globale samanhengar.

D. Hydrologi › 8. Handel

Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Ein del av problemstillingane kan gjerne knytast til dei ein kjenner frå studiet av norsk politikk (f.eks. samanlikning av rolla til massemedia, politiske ressursar), eller frå internasjonal politikk (f.eks. utviklingsproblematikk i emne 16).

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

De følgende punktene 5 , 6 , 7 og 8 skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på de punkter hvor det er naturlig i global og internasjonal sammenheng.

4. ARBEIDSMÅTER › Naturfag:

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

D. Hydrologi › 8. Handel

Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Kjennskap til stoff frå massemedia og ei viss evne til å vurdere krevst av oss alle, og slikt stoff bor derfor få plass i undervisninga.

2. MÅL

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Fred og sikkerhet Konflikt og konfliktløsning i verdenssamfunnet FN I dette perspektivet kan en plassere FN, etablering av kamp for menneskerettigheter og forsøk på å etablere inter- Menneskerettigheter nasjonal lov.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL

- bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Sosial ulikskap i Noreg Reaksjonar på sosial ulikskap

Del 3 a › 2. MÅL

— forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Kulturelle variasjonar blir også behandla i andre emne, som nr. 3 (sosialisering, der kulturelle variasjonar spesielt skal takast opp i familiestoffet), 4 (arbeid, produksjon), 5 (sosial ulikskap, fordeling av gode), 6 (kriminalitet) og 7 (tilvalsstoff om helse, trygd og sosial omsorg; korleis slike forhold er ordna i ulike samfunn).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assi- milering, integrering, segregering

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar. Ei viss drøfting av massemedia hører også heime …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

C. Norsk utenrikspolitikk

Spesielle ungdomsproblemer, alkohol- og narkotikaspørsmål danner en naturlig overgang til sosiale avvik, kriminalitet og domstolenes funksjoner og sammensetning.

C. Norsk utenrikspolitikk

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770