Samfunn og politikk

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene.

Ulikhet i teknologi, organisasjon og økonomi.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

2. MÅL

- skaffe seg basiskunnskaper om sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold i Norge

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Studieretningsfaget samfunnskunnskap byggjer på det felles allmenne faget samfunnslære (2 veketimar) frå grunnkurset, og samfunnskunnskap fører vidare og utdjupar i stor grad dei obligatoriske emna derfrå, som individ og samfunn, politikk og rettsvesen, økonomi og arbeidsliv, fred og tryggleik.

U-landenes muligheter til å endre sin situasjon (økonomisk verdensordning).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges. Miljø- K Luft- og vannforurensing Geografisk utbredelse (kartlegging) av ulike typer forurensning. Sammenhengen med økonomisk aktivitet. Transport i luft og vann. Konsekvenser for miljøet. problemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

C. Norsk utenrikspolitikk

3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk.

Del 1 › FORORD

dette formålet, men elevane bør også vere med å bestemme opplegget i det enkelte faget innanfor dei rammene som fagplanane og andre omsyn set.

Del 1 › FORORD

Så langt råd er bør ein ordne skoledagen slik at elevane får ein midttime (fri ein time) ein eller fleire dagar i veka.

Del 1 › FORORD

Denne planlegginga bør læraren og elevane vere saman om.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.

Del 1 › FORORD

Men overalt bør ein prøve å kome fram til ein rimeleg kombinasjon av faste grupper som kvar elev kan vere spesielt knytt til, og omgruppering av elevane i ein større eller mindre del av undervisningstida.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ordningen av de sosialpedagogiske tiltakene som kommer inn under rammetimetallet for den enkelte skolen, blir fastsatt av skoleutvalget.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for prosesser som ligger bak befolkningsendringer, urbanisering, næringsutvikling og regional fordeling av ressurser.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C.

C. Norsk utenrikspolitikk

Under behandlingen av yrkeslivet, forbrukersamfunnet og sosialpolitikken blir mange økonomiske spørsmål berørt.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

C. Norsk utenrikspolitikk

c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er antagelig greiest å la verdenshistorien etter 1945 danne ryggraden i dette emneområdet, men en må trekke inn synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen kan blant annet gi bidrag til det lokale samfunnet ved at dens lokaler og utstyr blir stilt til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, idrett og kulturtiltak og andre fritidsaktiviteter.

D. Hydrologi › 1. Politikk

Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Sysselsetjing, arbeidsløyse — Kvinner og arbeid

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte. Makt og avmakt En vil da samtidig kunne peke …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her kan en se nærmere på massemedienes rolle i det moderne samfunnet, gjerne som en fordypning av punktet om sosialisering og kulturoverføring.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Da skolen i seg selv er et samfunn i miniatyr, kan undervisningen i noen grad dreie seg om skolens egne aktiviteter, elevrådsarbeid m.m.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der natur så vel som samfunn inngår, og kunne forsvare rettar som er knytte til det.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Blant disse er hvilke valgfag skolen skal tilby, hvordan undervisningen skal være ordnet, disponeringen av rammetimetall og andre ressurser og regler om elevenes rettigheter og plikter.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

For at retten til å velge skal bli så reell som mulig, er det viktig at elever og foresatte holdes grundig orientert om det faglige innhold i de enkelte studieretningene og om den kompetansen de ulike utdanningstilbudene gir.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien - i sosialiseringsprosessen - slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf.