Samfunn og politikk

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Partienes struktur og funksjon, partisystenter

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Ein kan konsentrere seg om ei bestemt sak i forhold til det politiske systemet, eller ein kan behandle miljøpolitikk meir allment.

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan kan vi påvirke politiske beslutninger i slike spørsmål?

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene må tidlig få problemer å bearbeide, og de må lære seg til å bruke enkle geografiske betraktningsmåten Planer og arealkonflikter i nærmiljøet kan være en bra start, og i dette arbeidet bør det vises at bruk av kart er en viktig del av nærdemokratiske beslutninger.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Midttimen kan blant annet nyttes til elevrådsarbeid, sosialpedagogiske tiltak og andre aktiviteter utenom den vanlige undervisningen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 2. Føydalsamfunnet

2. Føydalsamfunnet

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

D. Beslutningsprosessene

- Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging

D. Beslutningsprosesser

- Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering.

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

C. Norsk utenrikspolitikk

Fra skole og utdanning er det naturlig å gå videre til individets plass i yrkeslivet og behandle de etiske og juridiske regler en der møter og de forskjellige parters forhold til hverandre i samarbeid og konflikt.

D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og struktur

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

I arbeidet med emnet kan ein ta utgangspunkt i faglege samanhengar frå VKI om organisasjonar i arbeidslivet (emne 4) og på den måten skape ein fagleg progresjon.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (7)

Ei anna problemstilling som kan stå sentralt, er om kvinner vurderer og leiar etter andre verdiar enn menn når dei kjem i sentrale posisjonar (i politikken eller f.eks. som leiarar i arbeidslivet).

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Dessuten bør en trekke inn «ressurspersoner», folk som sitter inne med verdifull tradisjon og/eller har god innsikt i f.eks. fortids yrkesliv.

4. ARBEIDSMÅTER

Her kan det da legges vekt på politiske beslutningsprosesser og konsekvenser ved alternative valg.

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.2.3.2 Kommentar til arbeidsstoffet i samfunnskunnskap Leseplan - valg av stoff Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet. Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. De fire første emneområdene …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Elevene må få innsikt og kunnskaper som kan hjelpe dem til å forstå hvorfor verden i så høy grad er preget av konflikter mellom nasjoner, trusler om krig og av krig.

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Ideologi og utenrikspolitikk

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

emne 9.) Jamvel om emnet her er oppført under «Det norske politiske systemet», er det ikkje til hinder for å knyte det heilt eller delvis til «Internasjonal politikk».

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Faget må mest mulig ta utgangspunkt i elevenes egen situasjon i hjem, fritid og skole, og bygge videre på disse erfaringene ut mot storsamfunn og internasjonalt samfunn.

2. MÅL

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter✓ Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter✓ Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Sosialisering som individets vekst inn i samfunnet gjennom tileigning av godteken oppførsel og godtekne verdiar, med utgangspunkt i kommunikasjon. Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primærog sekundærgrupper, referansegrupper Deltakarar i sosialiseringsprosessen (normkjelder) i vårt samfunn: F.eks. familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien — i sosialiseringsprosessen

2. MÅL

Det fins mange måter å orientere seg i samtiden på, og både sakprosa og skjønnlitteratur kan tjene dette formålet.

D. Beslutningsprosesser

- Inntektspolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk Hvem får minst av velferden?

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Privatrett: familierett, kontrakter, erstatning og ansvar, tvistemål

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

… av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne. Undervisninga i emne 3 må derfor også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen. Det sosialantropologiske perspektivet hører med. Ein del anna sentralt stoff om familien (f.eks. familieproblem) vil som regel vere grundig gjennomgått både i ungdomsskolen og i samfunnslære på 1. årstrinn. Som tilvalsstoff er det …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan være aktuelt å se på forhold rundt kjønn og yrke, og familie og yrkesliv.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Forhold mellom naturressurser, befolkning, bosetning og næringsliv

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

— Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Kulturelle variasjonar blir også behandla i andre emne, som nr. 3 (sosialisering, der kulturelle variasjonar spesielt skal takast opp i familiestoffet), 4 (arbeid, produksjon), 5 (sosial ulikskap, fordeling av gode), 6 (kriminalitet) og 7 (tilvalsstoff om helse, trygd og sosial omsorg; korleis slike forhold er ordna i ulike samfunn).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Produksjon og forbruk, varer og tjenester

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan …

Samfunnskunnskap › 1.1. GENERELL INFORMASJON

Elever som velger samfunnskunnskap som linjefag, må samtidig velge et kurs i sosialøkonomi på minst 3 timer.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Lærarane må sjølvsagt ta mest mogeleg omsyn til og ha som retningslinje i arbeidet sitt at kvar elev får oppleve eit sosialt og kulturelt fellesskap, trivsel og eit mest mogeleg reelt val av utdanningsveg og fag.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Gjennom den måten skolesamfunnet og forholdet mellom alle som arbeider i skolen er ordnet og gjennom den måten skolen behandler elevene, må den således bidra til å oppdra elevene til å respektere andre mennesker og deres rettigheter og likeverdighet.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Sosialt og kulturelt fellesskap, et mest mulig reelt valg av utdanningsvei og fag og enkeltelevenes trivsel bør selvsagt stå sentralt i den enkelte lærers bevissthet og være retningsgivende for hans/hennes arbeid.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.