Samfunn og politikk

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Partienes struktur og funksjon, partisystenter

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Elevane må få kjennskap til bygda eller byen ved sjølvsyn og sjølvoppleving, like eins til styre og stell der.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er viktig at man ikke stopper med en formell beskrivelse av politiske organer og deres kompetanse, men legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

D. Hydrologi › 1. Politikk

Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

D. Beslutningsprosesser

- Inntektspolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk Utdanningssamfunnet

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt

Samfunnskunnskap › 2. MÅL

… innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig for andre …

D. Beslutningsprosessene

- Offentlig og privat rett

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Beslutningsprosessene

- Lover og sedvanerett

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… rettssikkerhet. Lov og rett Se ellers emnet Kriminalitet. Å ha arbeid. Det er naturlig å understreke at arbeid dekker flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte. Økonomi og arbeidsliv Arbeidsplassen Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet at vi har fått mer og mer fritid? Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet. Det kan være …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

12 På same måten kan ein formidle kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane ved at elevane sjølv er med på å styre skolen og har innverknad på sin eigen situasjon.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Demokratiske styre- og samlivsformer i skolen vil for øvrig ikke bare si at elevene er med i de organer som er instituert i lov og reglement, men at de også er med på å bestemme over undervisningen og dens innhold og form.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Velgeratferd

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

1 .4 Forberedelse for samfunnsliv Skolen skal på den ene side forberede elevene for deres oppgaver som velgere og som tillitsvalgte i statlige og kommunale politiske organer.

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Andre servicenæringer Utenrikshandel - verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger betalingsbalanse, eksport og import Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning

D. Hydrologi

- Viktige industrigrener 7. Skipsfart, samferdsel

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

D. Hydrologi

- Landtransport og lufttransport

D. Hydrologi

- Skipsfartens økonomiske betydning

D. Hydrologi › 8. Handel

Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER

… eller en tidsperiode. Tema er tenkt som utfyllende og appetittvekkende lesning i undervisningen og skal gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De eldste byene, urbanisering

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hensikten er å vise hvordan systemet kan utnyttes av den enkelte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn. Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet. Hensikten …

omsorg og omtanke eller likegyldighet

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

På den andre sida skal skolen også leggje eit grunnlag for samliv og samarbeid med andre menneske i andre høve: i heimen, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen.

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Folkeretten

Samfunnsfag › D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstaten Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

VARIANT A

… hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen. 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

8. Internasjonal politikk A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

… med tanke på representativt demokrati. Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv. Ytringsfridom og andre menneskerettar hører med. Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering. I denne samanhengen bør ein presentere hovudnivåa i det norske systemet (kommunalt, fylkeskommunalt …

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den videregående skolen skal imidlertid også legge vinn på å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom alle som er knyttet til den, som elever, lærere eller annet personale (loven § 1 5).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Fagplanane i den vidaregåande skolen må derfor byggje på det grunnlaget som er lagt i den obligatoriske skolen.

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Industriell revolusjon og industrialismen fram til ca. 1870.

Del 3 a › 2. MÅL

- Domstolene. Struktur. Rekruttering. Politiske funksjoner c) Beslutningsprosesser, makt og innflytelse — Faser i beslutningsprosessen, deltakere i ulike faser