Samfunn og politikk

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

For å imøtekomme disse krav må undervisningstilbudet i videregående skole ordnes innenfor en forholdsvis vid ramme.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

17 å komme fram til en rimelig kombinasjon av faste grupper, som den enkelte elev kan være spesielt knyttet til, og omgruppering av elevene i en større eller mindre del av undervisningstida.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Den videregående skolen stiller elevene overfor en del valg: Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.

Del 1 › FORORD

Men demokrati i skolen er ikkje berre eit spørsmål om direkte eller indirekte innverknad i viktige fellessaker. Det er også eit spørsmål om den innverknaden kvar enkelt har på sin eigen situasjon i dagleglivet og i det daglege arbeidet.

C. Norsk utenrikspolitikk

Også sivile saker må tas opp i denne sammenheng.

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner og oppbygging

Del 3 a › 2. MÅL

… innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, — utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, — utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig …

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat

D. Hydrologi › 1. Politikk

A. Det politiske system

D. Beslutningsprosessene

D. Beslutningsprosessene

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Orienteringa om samfunnslivet og om samfunnsspørsmål må også i den vidaregåande skolen ta utgangspunkt i og vere nær knytt til det samfunnet som elevane kjenner og har omkring seg.

D. Hydrologi › 6. Industri

6. Industri

Samfunnsfag › EPOKER

2. Industriell revolusjon og industrialisme fram til ca. 1870 3.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

D. Hydrologi › 6. Industri

- Råstoffer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

I møte med en konfliktfylt og mangetydig verden er visse grunnholdninger som toleranse, verdibevissthet, demokratisk innstilling og evnen til å være konstruktiv vesentlig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge

D. Hydrologi

- Utviklingstendenser

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 . Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak .

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

6. Tjenesteytende næringer

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

D. Hydrologi

- Næringsstruktur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.2.3.2 Kommentar til arbeidsstoffet i samfunnskunnskap Leseplan - valg av stoff Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet. Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. De fire første emneområdene …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Elevane må få orientering som kan hjelpe dei til å forstå kvifor verda i så høg grad er prega av krig og av konfliktar mellom nasjonar og trugslar om krig.

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Også hva som er karakteristisk for underutvikling, bør drøftes.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

På den annen side skal den også legge et grunnlag for samliv og samarbeid med andre mennesker i andre forbindelser: i hjemmet, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Sosialisering som individets vekst inn i samfunnet gjennom tileigning av godteken oppførsel og godtekne verdiar, med utgangspunkt i kommunikasjon.

C. Norsk utenrikspolitikk

Videre hører en innføring i de viktigste rettsregler innenfor familie jus og personrett naturlig hjemme her.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Å utvide kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane vil ikkje berre seie å gjere elevane kjende og fortrulege med desse og korleis dei kjem til uttrykk gjennom dei politiske organa våre.

Del 3 a › 2. MÅL

Politiske funksjoner c) Beslutningsprosesser, makt og innflytelse — Faser i beslutningsprosessen, deltakere i ulike faser - Grunnlag for makt og innflytelse Politiske ressurser - Formell og uformell deltaking - Avmakt/politisk fattigdom 3 Internasjonal politikk Det internasjonale samfunn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet - Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.) - Straff (føremål, former, verknader, sosialt mønster) - Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar.