Samfunn og politikk

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Videre er det pekt på to områder som naturlig samler sentrale spørsmål knyttet til produksjon og fordeling i vårt samfunn.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

For å konkretisere vil en innfallsvinkel kunne være å starte med politikeren og se nærmere på politikerrollen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Det er også viktig å vektleggje kva høve til innverknad og handling kvar einskild har i det politiske systemet.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Demokrati og diktatur, politiske systemer B. Politisk deltakelse

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.4. Førebuing for samfunnslivet

Skolen skal på den eine sida førebu elevane for dei oppgåvene dei har som veljarar og som tillitsmenn i statlege og kommunale politiske organ.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Undervisninga i VKII er konsentrert om politiske emne (prosessar og institusjonar, bl.a. Storting og regjering, organisasjonar), og byggjer i visse tilfelle på grunnleggjande omgrep og samanhengar frå VKI.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

På kvar skole må det vere eit sentralt mål å arbeide for eit sosialt og kulturelt fellesskap.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Blant hovudoppgåvene til den vidaregåande skolen er å førebu for yrke og samfunn og leggje eit grunnlag for vidare utdanning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Videregående kurs kan bygge på grunnkurs eller på opplæring og erfaring i arbeidslivet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Så vidt mulig bør en ordne skoledagen slik at elevene får en "midttime" (fri en time) en eller flere dager i uken.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.3 Grunnkurs og videregående kurs I alle studieretninger er opplæringen ordnet i grunnkurs og videregående kurs.

Del 1 › SKOLE

INNHOLD 5 Forord 7 Mål og midler 13 Skolen og samfunnet 15 Skolesamfunnet 1 7 Ordningen av den videregående skolen 24 Differensiering 29 Lærestoff og arbeidsmåter 39 Hjelpemidler 42 Vurdering 44 Sosialpedagogiske tiltak

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Orienteringen om samfunnsliv og samfunnsspørsmål må også i den videregående skolen ta utgangspunkt i og være nært knyttet til det samfunnet som elevene kjenner og har omkring seg.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved å studere prosessen hvor utgangspunktet er vårt kjennskap til den faktiske kriminaliteten, og resultatet er fengselsbefolkningen i Norge, vil elevene få demonstrert at makt, mulighet og holdninger også avgjør hvem som er «krimi- Den kriminelle nell».

D. Beslutningsprosessene

- Tvangsmakten bak retten

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Ved selvsyn og selvopplevelse må elevene få kjennskap til bygda eller byen og til styre og stell der.

D. Beslutningsprosesser

D. Beslutningsprosesser

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet.

MÅL

forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform.

Samfunnsfag › EPOKER

… friere valg innenfor klassen. a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer - Aten 2. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen 2. Det europeiske føydalsamfunnet Japan 3. Bysamfunn og borgerkultur i Europa - Kina fra ca. 600 til ca. 1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India …

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Lovgiving som gjeld arbeidslivet (arbeidstvistlova, tvungen lønnsnemnd, arbeidsmiljølova, lovreglar om medråderett) kan studerast i lys av omgrep og tilnærmingar både frå VKI og VKII, og slik verke integrerande for samfunnskunnskap som ein heilskap.

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

KULTURGEOGRAFI

- Folkemengde, befolkningstilvekst, befolkningsstruktur Næringsstruktur Bosettingsmønster, urbanisering Migrasjoner B. Ressurser og næringsveier

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Blant annet må den del av kulturen som kommer til uttrykk i arbeidslivet og i arbeidsfolks levekår og organisasjoner, være en sentral del av den erfaringen som skolen skal formidle.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift. Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Utviklingstendensen konsentrasjon - desentralisering

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

I visse tilfeller vil det også være naturlig å behandle den historiske bakgrunn.

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

Norske energiproblemer Rastoffer Lokalisering Utvikling og struktur Viktige industrigreiner

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

- Familiens oppgåver og problemer sosialiseringsprosesser kjonnsrolleproblemer

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Andre servicenæringer Utenrikshandel - verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger betalingsbalanse, eksport og import Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning

c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig.

Samfunnsfag › D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

C. Norsk utenrikspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Alle som utfører rådgjevingsfunksjonar i skolen, må kome inn under dei vanlege reglane for teieplikt.

C. Privatrett › 6. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold