Samfunn og politikk

D. Hydrologi

- Handelsflåtens sammensetning og virkeområde

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

C. Norsk utenrikspolitikk

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Sysselsetting og konjunkturer

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet …

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

2 . Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 .

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Klimasoner og økoregioner Sammenhengen mellom klima og vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Lagdelings- og klassemodellar i dagens industrisamfunn, andre samfunnstypar som bakgrunnsstoff

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

- De industrialiserte lands egenart

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fordeling av gode, sosial ulikskap (K) Sosial differensiering Lagdelings- og klassemodellar i dagens industrisamfunn, andre samfunnstypar som bakgrunnsstoff Ulikskapar som går på tvers av vanlege lagdelingsmodellar (f.eks.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A Det politiske system Hva er politikk?

EMNER TIL VALG › 7. Sosialpolitikk

Hovedprinsipper for vår sosialpolitikk Lov om folketrygd

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

Samfunnsfag › I. Nordens historie

På denne måten kan en skape forståelse for hvordan samfunnsstrukturer fungerer og endrer seg.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Hva er politikk? Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representas jonsteorier

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

3. Lov og rett

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Forvaltningsorganer : funksjoner. Kontroll med forvaltningen Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

D. Hydrologi › 1. Politikk

Kontroll med forvaltningen Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… å la elevene oppdage felles skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte. Makt og avmakt En …

C. Norsk utenrikspolitikk

108 Under behandlingen av kjernefamilien i det moderne vestlige samfunn er det naturlig å trekke inn andre familieog slektskapstyper fra etnografien og historien.

C. Privatrett › 4. Familien

Kjernefamiliens oppgaver Familieproblemer Kj ønnsrolleproblemene Familierett Emner til valg 5 . Kriminologi Avvikere

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges. Miljø- K Luft- og vannforurensing …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… over tid, med spesiell vekt på Norge. T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under …

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon

Samfunnsfag › D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

M- . Verdens ernæringssituas jon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner , naturforhold og biologisk produksjon i havet, matvarer fra jordbruk og fiske, matvaresituasjonen, mulighet for økt produksjon, foredlingsproblemer.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

- Ut jevningsproblematikk 3.3 Kommentar til arbeidsstoffet 3.3.1 Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi Leseplan - valg av stoff Emnelisten representerer en stoffmengde som er for stor til at alle emnene vil kunne få en fyldig behandling innen for 3 uketimer i ett år. En advarer mot et undervisningsopplegg som spenner over hele emneregisteret, hvis det går på bekostning av de …

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Lære- og arbeidsstoffet i den vanlige undervisningen er selvsagt viktige midler i denne forbindelse. Ikke mindre viktig er de arbeidsmåter en bruker og de erfaringer elevene gjør i skolesamfunnet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Samtidig som det er eit mål i seg sjølv at demokratiske idear om medbestemming, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplassar, skal skolen bl.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Kvar skole skal ha eigne rådsorgan for elevane, lærarane og andre tilsette, og for kvar skole skal det vere eit skoleutval, som skal ha den høgste avgjerdsretten på skolen på ei rekkje område.

4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må medvirke til at elevene får forståelse for grunnprinsippene i demokrati og medbestemmelse, og mulighetene for å øve innflytelse på beslutningsprosessene i samfunnet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Ved selvsyn og selvopplevelse må elevene få kjennskap til bygda eller byen og til styre og stell der.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen må derfor legge vekt på å la elevene få være med i beslutningsprosessen i skolen, og den må hjelpe elevene til å utvikle sosiale holdninger og ansvar ved utstrakt bruk av samarbeidsformer i opplæringen

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representas jonsteorier

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

D. Beslutningsprosesser › 6. Arbeidsliv

Arbeidsavtaler og medinnflytelse, arbeidsmiljø Eiendoms- og maktforhold Bedriftenes samfunnsansvar Yrkesstrukturer. Mobilitet

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det er ellers lærerens rett og plikt å ha faglig ansvar for undervisningen, og for at den følger en fornuftig arbeidsplan.