Samfunn og politikk

D. Hydrologi › 6. Industri

- Viktige industrigrener 7. Skipsfart, samferdsel

D. Hydrologi › 6. Industri

- Lokalisering

D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og struktur

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

5. Industri og energi Norske energiproblemer

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

- Rustningskontroll

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Utenriksøkonomi og valutakurser

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Norsk sikkerhetspolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk

C. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

C. Norsk utenrikspolitikk

Dessuten har en i første klasse fått en relativt grundig gjennomgåelse av norsk næringsliv.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service …

D. Hydrologi › 6. Industri

- Lokalisering

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Kortare arbeidsopphald i arbeidslivet kan vere med på å gjere elevane kjende med forhold og oppgåver der, og dermed supplere og styrkje den opplæringa skolen sjølv gjev.

KULTURGEOGRAFI › 2. Skogbruket i Norge og Norden

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og awirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

D. Hydrologi › 8. Handel

8. Handel Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Her gis en oversikt over landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? E. Generelt om offentlig politikk Velferdsstaten. Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

D. Beslutningsprosessene

- Tendensen til å løse konflikter utenom domstolene

C. Norsk utenrikspolitikk

Skolens funksjoner i det moderne samfunn bør også sees på en bredere sosiologisk og historisk bakgrunn, men det kan ikke bli tale om noen utførlig behandling, bare om en synsvinkel som setter vårt utdanningssamfunn i relieff.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Kommentar: Emnet skal gi ein presentasjon av «kanalmodellen» og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

101 Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

D. Hydrologi › 1. Politikk

Kontroll med forvaltningen Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Gjennom allmøter og bredere meningsutveksling blant elevene kan større grupper på den måten være med og virke på de avgjørelser som blir tatt, blant annet i skoleutvalget.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring

Del 1 › FORORD › 1. Generell del

Ved sida av ei nærmare tolking og utdjuping av formålsparagrafen (§2) i lov om vidaregåande opplæring inneheld denne delen ei generell utgreiing om skoleordninga og om innhaldet og arbeidsmåtane i skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Skolen skal også motivere elevane til medmenneskeleg kontakt og samarbeid og førebu dei på å vere med i samfunnslivet og arbeidslivet både der ein tek avgjerder og der dei blir sette ut i livet.

Del 1 › SKOLE

INNHALD 5 Forord 7 Mål og middel 14 Skolen og samfunnet 16 Skolesamfunnet 19 Ordninga av den vidaregåande skolen 31 Differensiering 36 Lærestoff og arbeidsmåtar 46 Hjelpemiddel 49 Vurdering 53 Sosialpedagogiske tiltak

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Valgfriheten kan variere fra fag til fag, men alle fagplaner forutsetter at det foregår en nærmere planlegging av undervisningen og arbeidet i den enkelte klassen eller gruppen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ordninga av dei sosialpedagogiske tiltaka som kjem inn under rammetimetalet for den enkelte skolen, blir fastsett av skoleutvalet.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Den enkelte skole skal ha egne rådsorganer for elever, lærere og andre tilsatte. For hver skole skal det dessuten være et skoleutvalg, som skal ha den høyeste myndighet i skolen på en rekke områder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En vil da ha nytte av begreper som rolle og avvik.

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

- Familiens oppgåver og problemer sosialiseringsprosesser kjonnsrolleproblemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… beskriver nettverkstyper i ulike miljø i Norge i dag, er det viktig å la elevene oppdage felles skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

3.2.9. Utdanning og skole (T) Kommentar: Her kan ein ta opp andre sider ved utdanning enn dei som er nemnde i emne 3 (sosialisering). Nokre eksempel: Kva rolle utdanning spelar; ulike høve til utdanning; samanhengen mellom utdanning og lønnsarbeid, helse og fritid, prioriteringa av utdanning i politikken, demokrati og skole. Anna stoff kan også veljast.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har som mål at elevene skal bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)