Samfunn og politikk

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Korporative element i systemet Kommentar: I behandlinga av den innverknaden som organiserte interesser kan få på den politiske prosessen gjennom den korporative kanalen, bør det også skje ei samanlikning med valkaaalen («den demokratiske kanalen»), bl.a. med omsyn til kor stort saksområde ein engasjerer seg i, ressursar og demokratiske prinsipp.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Samfunnskunnskap 140 Kommentar: Hovudtrekk ved pluralistiske og mindre pluralistiske system (med eksempel) blir gjennomgått (jf. emne 20).

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Hva er politikk? Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Den siste delen av emnet høver også til ei begynnande drøfting av problemstillingar som for alvor kjem i VKII, og som delvis er tekne i samfunnslære i 1. klasse (omgrepet politikk, politiske kanalar).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

Poenget er ikkje korleis stoffet blir organisert, men at perspektivet er med.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommunalpolitikken gir gode høve for konkret oppfølging av saker som skal gjennom systemet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eller gjer tvert imot organisasjonssamfunnet det lettare å samordne ulike interesser og styre landet?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas.

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

D. Hydrologi › 6. Industri

6. Industri - Råstoffer - Lokalisering - Utvikling og struktur - Viktige industrigrener 7.

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

Del 3 a › 2. MÅL

- Lønnssystemer og lønnsforskjeller Forbruk — Sammenheng mellom forbruk og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker. Reklamens funksjoner. Sentralisering av varehandelen. Organiseringen av forbrukerinteressene fra det offentliges side. Samvirkebevegelsen 6 Ulikheter i samfunnet/ fordeling av goder Sosial differensiering

D. Beslutningsprosesser › 6. Arbeidsliv

6. Arbeidsliv Arbeidsavtaler og medinnflytelse, arbeidsmiljø Eiendoms- og maktforhold Bedriftenes samfunnsansvar Yrkesstrukturer. Mobilitet

EMNEPLAN › 2. klasse › 9. Arbeidslivet

9. Arbeidslivet Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar Arbeidslivets organisasjonar. Hoved- og tariffavtale Retts- og interessetvister. Streik og lockout 10, Helsespørsmål og sosiale problemer Målsettinger og planlegging i sosialpolitikken Prioritering og virkemidler

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Arbeidsliv og etikk Aktuelle spørsmål kan være: Hvor mye skal effektivitet og fortjeneste telle i forhold til at alle skal sysselsettes?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariff oppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket under skiftande vilkår.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Ansattes medinnflytelse

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg - Sysselsetjing, arbeidsløyse — Kvinner og arbeid - Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader - Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo nar

Del 3 a › 2. MÅL

- Konflikter/samarbeid i arbeidslivet. Tariffoppgjør. Kampmidler

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Drøftinga av bedriftsorganisasjonen må gi plass for både formelle og uformelle strukturar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

… samfunnstypar som bakgrunn Konfliktar, reformer, ulike syn på sosial og økonomisk ulikskap og utjamning, ulike former for likskap Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

3.3.1. Politikk (K) Kva er politikk? (Definisjonar) Det sosiale grunnlag for politikken: felles og motstridande interesser. Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Emnelista avspeiler at elevene vil være knyttet til fellesskap eller samfunn av ulike slag, både nå og i framtida.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvem er jeg? Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov. En vil da ha nytte av begreper som rolle og avvik. En vil her peke på ulike former for påvirkning. Spørsmål om hvordan et samfunns kultur overføres og omskapes, blir sentrale. Mediene spiller her en betydelig rolle. Hva betyr tradisjon …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

INTERNASJONAL POLITIKK

«Nasjonale minoritetar» er ofte knytt saman med konfliktstoff, og kunne dermed like gjerne plasserast i emne 16.

Økonomiske og politiske organisasjoner

Del 3 a › 2. MÅL

- Avmakt/politisk fattigdom 3 Internasjonal politikk Det internasjonale samfunn - Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk: nasjonalbegrep, nasjonale minoriteter, suverenitet, overnasjonal myndighet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… 401 nasjonalt samarbeid K Nord-Sørforhold K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet mellom menneskers påvirkning …

INTERNASJONAL POLITIKK

Krav frå nasjonale mindretal, ev. støtta av medlemmer av same nasjonalitet i andre statar, kjem ofte i konflikt med ein nasjonalstat sine krav om suverenitet og ikkje-innblanding frå andre.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Land som bryt med den tradisjonelle todelinga (nyindustrialiserte land), hører også med i ei drøfting av utviklingsspørsmål, det same gjeld interne faktorar i u-landa.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elever som har fullført toårig grunnkurs i en yrkesfaglig studieretning, kan ta et ettårig påbyggingskurs i studieretning for allmenne fag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Skolen må derfor ha høvelige opplæringstilbud for alle.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er …

EMNER TIL VALG › 5. Kriminalitet

5. Kriminalitet Avvike re