Samfunn og politikk

INTERNASJONAL POLITIKK

Det internasjonale samfunnet (K) Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk Folkeretten, suverenitet, overnasjonal styremakt, menneskerettar Nasjonale minoritetar Former for internasjonalt samarbeid, bl.a. organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer.

INTERNASJONAL POLITIKK

Behandlinga av internasjonale organisasjonar skal skje i samanheng med problemstillingane elles i emnet.

Eksempler på felter der samarbeid er i gang.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra? Her kan en se nærmere på …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… en igjen perspektivet til hva som vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra?

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

Kommentar: Her kan ein velje ein konflikt av internasjonale dimensjonar og fordjupe seg f. eks. i bakgrunn, situasjonsskildring, interessemotsetnader og eventuelt alternative løysingsutvegar.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T) Kommentar: Her kan ein velje ein konflikt av internasjonale dimensjonar og fordjupe seg f.eks. i bakgrunn, situasjonsskildring, interessemotsetnader og eventuelt alternative løysingsutvegar. Emnet bør utformast slik at elevane får nytte omgrep og problemstillingar frå kjernestoffet i internasjonal politikk. Der det er naturleg, kan ein også gjere bruk av tilnærmingsmåtar som hører til i VKI, f.eks. …

2. MÅL

- forståelse for utviklingslandenes spesielle problemer, og forholdet til i-landene

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk

3. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

INTERNASJONAL POLITIKK

Dersom det er naturleg ut frå den aktuelle debatten om forholdet mellom Noreg og EF, kan EF også få ein større plass, med vekt på dei sentrale problemstillingane i emnet.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Ulike former for internasjonalt samarbeid, de internasjonale organisa sjoner og deres funksjoner Flernasjonale selskaper Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

I denne samanhengen bør ein presentere hovudnivåa i det norske systemet (kommunalt, fylkeskommunalt og statleg).

2. MÅL

155 få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold få en analytisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, en positiv holdning til likestilling og likeverd, respekt for vår egen kultur og vårt eget samfunn og for andre kulturer og samfunn i fortid og samtid, samfølelse med mennesker som lever under andre livsforhold, og toleranse overfor annerledes …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Nokre hovudtrekk ved det politiske systemet Ideologisk bakgrunn Konflikt - samarbeid Separasjon - integrasjon Kommentar: Emnet er teke med for å gi innsikt i utviklinga til nasjonar eller regionar, og gir høve til å arbeide med aktuelle utviklingsforløp. Når ein behandlar dei politiske systema, må både teori og praksis vere med. Ein del av problemstillingane kan gjerne knytast til dei …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det er altså ein del av domstolane sine funksjonar som bør takast opp, ikkje den institusjonelle oppbygginga.

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet — Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid. Ellers er det naturlig å utvide perspektivet og peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap. Hvor går grensen for mitt ansvar? Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem. Avstanden er stor mellom relativt uskyldige stereotyper og propagandaens fiendebilder. På samme …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved samti dig å peke på den enkeltes valg i en gitt situasjon, understreker en det individuelle ansvar for egne handlinger.

Del 3 a › 2. MÅL

… kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

- Organisasjonar (utanom parti) som er med i den politiske prosessen: utvikling, ressursar, struktur, funksjon

Del 3 a › 2. MÅL

77 2 Det norske politiske system a) Kanaler fpr politisk deltaking Valgkanalen: — Partiene, utvikling, struktur og funksjon — Partisystemer - Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og organisasjoner. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan også velge å se nærmere på massemedienes rolle som politisk aktør og kanal.

Del 3 a › 2. MÅL

- Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon - Korporative elementer i systemet Andre former for politisk deltaking: Ulike typer ad-hoc organisasjoner og aksjoner. Sivil ulydighet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eit anna problem som kan takast opp i dette emnet, dersom det ikkje blir drøfta andre stader, er styringsproblem i demokratiske statar, f.eks. i forhold til utviklinga i korporativ retning (jf. emne 4).

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. Politisk deltaking - Former for deltaking og engasjement - Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representasjonsteorier - Velgeratferd - Ett-partisystem og flerpartisystem - Partienes

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Kjem kvar einskild samfunnsmedlem lett i strid med seg sjølv ved f.eks. samtidig å gå inn for økonomisk vekst (som fagorganisert eller næringsdrivande) og ressursvern (som veljar)?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket under skiftande vilkår.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning Utviklingstendenser, konsentrasjon desentralisering

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

Del 3 a › 2. MÅL

- Svake/marginale grupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er videre mulig å utvide perspektivet til å studere forhold ved bedrifter og næringers situasjon og utvikling, ikke minst med tanke på ny teknologi.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor naturleg at sakprosatekstane har stoff frå nærings og samfunnslivet.

EMNEPLAN

I utvalget av fagstoff bør det legges vekt på å finne fram til aktuelt stoff som kan stimulere elevenes interesse for språket i funksjon i vid sammenheng.

U-landenes muligheter til å endre sin situasjon (økonomisk verdensordning).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

De har mer enn andre behov for god rådgiving og yrkesrettleiing, men skolens virksomhet må - som overfor andre elever - være begrenset til å gi råd.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Sosial mobilitet 6. Avvik, kriminalitet Positive og negative avvik Kriminalitet i Norge Reaksjoner mot lovbrytere Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid